mandag 14. juni 2010

Krigen, sier de gamle, krigen...

I Norge sier vi, i allefall den eldre garde, ganske enkelt Krigen, og mener naturligvis andre verdenskrig. For det er liksom ingen andre kriger å snakke om enn den som varte fra 1940 til 1945.

Men neida, krigen begynte ikke 9.april 1940, den begynte 1. sept 1939. Og Norge var vel egentlig aldri med i krigen, joda landet ble okkupert etter noen små trefninger. De norske styrkene kapitulerte og dermed var det etter noen uker slutt på Norges eneste krig i vår tid.

Men neida, anført av fredspresten Kjell M. Bondevik har Norge vært i nærmest kontinuerlig krig de siste 11 årene: Kosovo, Irak, Afghanistan. I likhet med Hitlers okkupasjon av Norge er disse krigene uerklærte for Norges del.

"Hysj, krigen er her," skriver Magnus Nystrand i Dagbladet:

15. mai publiserte Klassekampen en opptelling over hvilke begreper forsvarsminister Grete Faremo har brukt om Afghanistan-operasjonen. Faremo kaller det deltakelse, engasjement, bidrag, og aller helst innsats, men tar aldri ordet krig i sin munn. (...) Norske styrker har siden nyttår vært i kamper gjennomsnittlig hver tredje dag, og intensiteten i kampene vil øke.
I Danmark kommer det øyensynelig mer realistisk informasjon til offentligheten: «For hver mann som graver brønner, er det 50 som skyter. (...) Vi bidrar ikke først og fremst til gjenoppbygging, vi bidrar til å slå folk i hjel», sier en Afghanistan veteran og beskylder politikerne for å gi et urealistisk bilde av hva som egentlig foregår.



Vi er i krig, men si det for all del ikke høyt, det kan skade Støres popularitet.

Blogglisten

2 kommentarer:

FemmeFatale sa...

Angående Afghanistan er vi per definisjon ikke i krig. Vi forsvarer Folkeretten, som del av en FN-styrke, og det er noe annet. De norske styrkene er i Afghanistan for å opprettholde orden og fred. At Taliban angriper de norske styrkene i den jobben, gjør at de norske styrkene må forsvare seg, naaturlig nok. Dette kan misforstås, og dermed kalles krig.

Konrad sa...

Det er prisverdig at du tar ansvar for å forsvare eufemismene og politikernes tåkelegging av realitetene.

Forøvrig tar du feil. Norge forsvarer ikke folkeretten. Det er ikke en FN-styrke, men har et mandat fra FN. Mandatet ble forøvrig gitt etter USAs invasjon høsten 2001. USAs invasjon hadde et visst grunnlag i folkeretten. "ISAF" er i seg selv en gigantisk eufemisme. Når noen forsvarer seg mot militært angrep dreier det seg om krig, det er jo nærmest definisjonen på krig.

USA har bevisst definert Taliban og Al Kaida som illegitime krigere, for på den måten å unnslippe folkerettens regler for behandling av krigsfanger.

En vanlig praktisk definisjon av krig (ikke juridisk) er minst 1000 drepte på et år. I Afghanistan blir omkring flere tusen drept hvert år, og tallet er stigende. Jo tror vi trygt kan kalle det krig.