lørdag 2. april 2011

Arabisk renessanse

Indregard har fanget opp en annonse med invitasjon til debatt på Litteraturhuset. Debatten har følgende problemstilling:

Er araberne klare for folkestyre?
Indregard viser presist at det underforståtte premisset er ganske tydelig: Er araberne, som folk eller folkeslag, mentalt og intellektuelt modne til å ta steget inn i den demokratiske, moderne verden? Premisset tydeliggjøres av underspørsmålet
Hva gjør vi dersom araberne foretrekker islamiststyre framfor demokrati?
Igjen antydes islam som årsak til at de arabiske landene stort sett er udemokratiske. Igjen skremmes det med islamistspøkelset. Igjen tas det for gitt at islam og demokrati ikke er forenlige. Igjen antydes det at islamister i regjeringen kanskje ikke kan akspeteres, at vi da "må gjøre noe". Denne banale orientalismen blir utrolig nok formidlet av landets fremste lærde.

De siste månedenes hendelser har røsket teppet vekk under teorien om at islam er skyld i mangelen på demokrati i regionen. Teorien sier at den begredelig politiske tilstanden i store deler av den arabisk verden skyldes at de aldri har hatt en renessanse.

Men regimene er først og fremst udemokratiske og korrupte, og de har brukt militæret og politi - og i noen tilfeller også oljerikdom - til å opprettholde sin makt. Det er dette folket (sekulære, kristne, muslimer) har gjort opprør mot. De ville ha slutt på vanstyre, maktmisbruk og kleptokrati.

I kontrast til de korrupte og umoralske regimene (som PLO, Mubarak og Gaddafi) fremstår de religiøse partiene som rene og rettferdige. Og de skaffer seg legitimitet fordi de gjør noe folk flest, som en slags islamsk Frelsesarme. Vi skal heller ikke glemme at mange av problemene i Midtøsten er en arv etter vestlig innblanding: kolonistyre, okkupasjon etter Osmanenes sammenbrudd, opprettelsen av Israel etc. En "vestlig" agenda har dermed hatt liten legitimitet.

Demokrati er seige greier. Det handler om oppbygging av institusjoner, om rettsstat, om offentlighet, om partier, og om sivilsamfunn av frie organisasjoner. Det er dette de arabiske landene mangler, dog ligger Egypt og Tunis best an.


Guds eget parti. La deg ikke lure, de er skikkelig sleipe.

6 kommentarer:

Ebro sa...

De religiøse partiene sene og rettferdige omtrent som i Iran mener du?

Konrad sa...

Kverulant. Jeg bare påpekte hvordan virkeligheten er på bakken i f.eks. Egypt, Palestina etc.

norskgoy sa...

Ja de onde kung-fu-jødene og deres kontroll over det marrokanske maktapparat. Alt av betydning.

Konrad sa...

Jess. Skikkelig treffsikker kommentar.

norskgoy sa...

Må opprettholde stilen til vrøvlet som i utgangspunktet er skrevet.

Konrad sa...

Tror nok du har Norges-rekord i vrøvl.