For Flemming Rose er karikaturstriden bare en del av en gigantisk kamp om ytringsfrihet og toleranse, skriver Lasse Midttun i sin omtale av Roses ferske bok.
Omtalen er på sett og vis grei nok selv om Roses mange meningsfeller ikke er preget av toleranse, men bruker ytringsfriheten som skalkeskjul for å hakke løs på muslimer.
Men så roter Midttun seg ut på tynn is: "Men at det er islamske nasjoner og organisasjoner som er den mest aktive trusselen mot ytringsfriheten akkurat nå er det liten tvil om."
Dersom dette er en generell beskrivelse av truslene mot ytringsfriheten er det neppe tvil om at Midttun følger dårlig med i timen. I Russland er Putin såvel som mafia og militære den største trusselen. I Venezuela bruker Chavez politi og rettsapparat mot kritikere. USAs etterretningstjeneste bruker alle skitne triks for å kneble WikiLeaks og Assange. Slik kan vi fortsette.
Midttun har heller ikke fått med seg at Roses avis er selektive og feige i sin bruk av ytringsfriheten, den som er selektiv og feig er ikke prinsippiell, som kjent: "I modsætning til Politiken har Morgenavisen Jyllands-Posten i første omgang valgt at følge forsvarets ønske om ikke at medvirke til yderligere udbredelse af den omstridte bog."
Midttun har heller ikke fått med seg at Rose rører sammen islamkritikk (basert på omstridte kilder) med forsvar for ytringsfrihet, slik Lindqvist påpeker:
"Gode argumenter, enten de omhandler likestilling, ytringsfrihet eller velferdspolitikk, sauses sammen med fremmedfrykt og advarsler om radikal islam. Da er det ikke alltid lett å skjønne om avsenderen virkelig er opptatt av disse sakene, eller om han eller hun bare har oppdaget en litt mer politisk korrekt måte å være innvandringskritisk på. Det er alltid trist når det skjer, men ekstra trist når Jyllands-Postens kulturredaktør gjør det selv."Ja, hvor ble det av Roses toleranse som Midttun snakker om i store bokstaver?
Uff.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar