mandag 20. august 2012

Fjolleri fra Flåthen

LO-sjef Roar Flåthen foreslår å ta landbruksareal til boligbygging melder NRK.

Dette må være noe av det minst gjennomtenkte og faktabaserte på lenge. Norges areal består av 3 % dyrka mark, 1,4 % bebygd areal, 44 % fjell og vidde, 38 % skog. Det er altså flusst av skogsmark og dessuten fjell/vidde der tregrensen er lav. Hvorfor akkurat dyrket mark som allerede er det mest pressede?

Noen enkle tall viser at "plassmangel" bare er en myte.

Befolkningstetthet:

  • Oslo kommune: 1.400 /kvadratkilometer
  • Akershus: 100
  • Danmark: 130
  • Tyskland 250
  • Belgia: 380
  • Bangladesh: 1.000
  • London: 5.000
  • Berlin: 4.000
  • Stockholm: 4.000
Oslo kommune er i utgangspunkt tynt befolket sammenlignet med andre byer i Nord-Europa. Oslo m/omland har endog en befolkningstetthet omtrent på høyde med hele Danmark og klart lavere enn mange land. Plassmangel?

Arealbruk:
  • Oslo: skog 60 %, dyrket mark 2 %, bebygd 13 %
  • Akershus: skog 67 %, dyrket mark 18 %, bebygd 2 %
  • Østfold skog 66 %, dyrket mark 17 %, bebygd 1 %
Svært lite av dette skogsarealet er over 400 m.o.h., det er med andre ord godt egnet til utbygging. Plassmangel?

6 kommentarer:

Anonym sa...

Kan det være at dyrket mark faktisk er det vi har størst overskudd av? Det vi burde redusere mest mulig? I våre barn, vår egen, det globale samfunnets og klimaets interesse.

Konrad sa...

Nei. Dyrket mark er endelig og knapp ressurs. Knauser, vidde og lier har vi rikelig av.

raagraaum sa...

Nå snakker han vel om enkelte områder som er regulert til jordbruksformål, men som ikke benyttes til noe særlig matproduksjon.

Og det er da vel dyrka jord som faller ut av bruk også?

Noen steder kan vi kanskje tenke oss at det samme gjøres som ved veiutbygging et sted i Østfold - jorda flyttes til et område som ikke er jordbruksareal i dag.

Knapt nok noen løsning i stort, men enkelte steder kan det være en ide for å få folk til å bo slik at de ikke reiser så langt til jobb/skole/barnehage/butikker.

Konrad sa...

Å "flytte" selve matjorda er lite aktuelt i særlig skala. Det er jo både jorda og arealet den ligger på som er viktig.

Ja det skjer at gårder går ut av bruk (2000-3000 hvert år), men jorda (åkrene) går ikke ut av bruk fordi den selges eller leies ut. Når jorda er nedbygd med veier og hus er den tapt, men jord som brukes til andre formål f.eks. juletrær, tømmer, golfbane, park kan lett brukes til matjord igjen.

Poenget er at det slett ikke er noe arealmangel. Selv på flate Romerike er det flusst med skogkledde åsrygger og knauser som ikke egner seg til åker men derimot til fine byggefelt. I Fet, Skedsmo, Ullensaker og Nittedal er det mengder av plass i lier og på koller.

Anonym sa...

Bemerkelsesverdig at markagrensa er hellig og skal ikke røres til tross for at den ble satt for mange tiår tilbake og trykket på Oslo var liten. Den skal ikke røres, men matfatet vårt skal. merkelig logikk.

Det viktigste er at man har turområdene nærmest mulig. Å reise 500m ekstra er jo klin umulig. Uforståelig.

Konrad sa...

Markagrensa kan man naturligvis revurdere (gitt at T-bane etc forlenges tilsvarende), men det er uansett rikelig plass i Oslo m/omland. Oslo kommune har en tetthet på 1400 per kvkm, noe som tilsvarer tettheten i en del land. Land som Belgia og India f.eks. har 900 per kvkm nesten like høy tetthet som byen Oslo. Oslo m/Akershus ligger på ca 150 per kvadratkilometer, omtrent på høyde med HELE Irland eller Bulgaria. Selv i Akershus er jordbruksarealet bare 20 % av det totale arealet, selv om 10 % allerede er nedbygd er det fortsatt 70 % utmark som kan brukes til bolig, og i Akershus er det aller meste under 300 meter over havet (ikke høyfjell med andre ord).