Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

I morgen møtes regjeringspartiene for å bli enige om hva de skal gjøre de neste fire årene. I den anledning gjenopplives sommerens bloggaksjonen mot innføring av EU's datalagringsdirektiv. Liberaleren med flere tar dette initiativet.

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, etter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Jeg slutter meg til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enig i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Jeg er redd at Bjørn Stærk har rett i at dette kan være en tapt sak - dersom vi ikke blir flere og tar flere metoder i bruk. Ap har bestemt seg og journalistene synes ikke dette er godt stoff. Høyre feiger ut, Høyre har ikke ryggrad til å stå mot EU. Kanskje håpet er at SV og Sp kan binde opp Ap i Soria Moria 2? Eller vil de forhandle denne prinsippsaken bort mot en veistubb eller mot litt varm skolemat?

Jeg oppfordrer derfor alle til å slutte seg til dette tverrpolitiske initiativet og bidra til å sette på dagsorden de sakene som media ikke gidder å bry seg med og de sakene som partiene er for feige til debattere åpent. (Bruk denne teksten eller den som har lagt ut hos de andre deltakerne.)

Politikerne Michelsen og Bjerkholt står også bak dette oppropet.

Er Frp en sekt?

Antropologen Thomas Hongseth Sverdrup har levert masteroppgave om Frps rekruttering inkludering av nye medlemmer. Antropologen har lagt merke til at medlemmene fremstiller både partiet og seg selv som stigmatisert. Ved å stadig komme tilbake til bestemte nøkkeltemaer skapes det samhold. Og disse nøkkeltemaene er innvandring og “sosialistene” (= opposisjonen). Sentralt er hvordan medlemmene bekrefter hverandres historier om innvandrere og “sosialistene", mener han i følge antropologi.info.

Dette er fascinerende lesning. De selvforsterkende prosessene som definerer "oss" og "de andre", den målrettede inkluderingen av nye medlemmer slik at de føler seg hjemme, og medlemmenes mangel på annen organisasjonstilknytning (til forskjell fra f.eks. RV) får dette til å minne om en sekt. Det er kanskje ikke uvanlig at partier og partimedlemmer definerer seg ved hva man er i mot og forskjellig fra (de andre). Spesielt for Frp er at medlemmene ofte ikke har andre tilknytninger som motvekt mot partiet.



Aktiviteter for store og små på Frps ValgCamp.

Slemmismen og mørkeloftet

Valget er over, men det er verdt å hente frem innlegg (som jeg dessverre har oversett) av sosialantropologen Runar Døving (tidligere kronikk om det samme). Han advarer i Aftenposten (8.sept) mot Frp:

Det er påtagelig at et parti med klare liberale prinsipper går inn for kollektiv skyld og ansvar. I partiets program står det: «Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. [¿] Mennesker eksisterer først og fremst som enkeltmennesker, og ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje, og må derfor ha styringsrett over sitt eget liv».

Rune Gerhardsen markerte seg tidligere med kritikk av snillismen, og har nå øyensynelig tatt det endelige steget over i slemmismen.

Apropos nr 2: Morgenbladet har denne uken et portrett av den mosegrodde Sigurd Skirbekk*, sosiologen som søker å gi den etnisk rene nasjonalstaten en akademisk begrunnelse. Professor Skirbekk er en helt for Storhaugs Human Rights Service, Rustads document.no og Anfindsens honestthinking.no så vel som av Hanne N. Herland - det er grunn til skepsis når han omfavnes av "mørkeloftet". Kanskje Skirbekk selv befinner seg på mørkeloftet?

I følge Morgenbladet hevder Skirbekk:

1) Et forsvar for befolkningssammensetningen slik den er. Multikulturalismen skaper svake fellesskap og svake samfunn, mener han. Limet som binder sammen blir for tynt. Han snakker om samfunnets «sammenhengskraft». Friheten og likheten blir ivaretatt av liberalister og sosialister, men få refererer til forutsetninger for brorskap. Det er her Skirbekk mener det nasjonale prinsippet om «sammenhengen mellom politiske og kulturelle grenser» kommer inn. Innvandring blir en utfordring for dette, fordi det blir færre felles referanser, mer som skiller. Det truer også viljen til å finansiere velferden som et spleiselag. «Det er neppe tilfeldig», sier Skirbekk, «at mange taxisjåfører med utenlandsk bakgrunn har vist en begrenset solidaritet med skatteoppgaver».

2) Et forsvar for kjernefamilien. [...]

3) Et forsvar for nasjonalstaten. I boken Nasjonalstaten. Velferdsstaten grunnlag skriver Skirbekk at det er for lite forsvar for nasjonal kultur i Norge. «Lite av mediestoffet etterlater en stolthet over nasjonen». 17. mai-talene, som tidligere tematiserte kamp og plikt («Norge er vårt og det forplikter») består nå, mener han, av alminnelige «gratulerer med dagen». Elitene – de som jobber i media eller akademia – er ofte «detasjerte» og har en «ironiserende holdning til det norske». Nasjonen er en moralsk enhet «utviklet gjennom en mangesidig tusenårig historie», men nå blir nasjonalstaten rakket ned på. En løs nasjonal identifikasjon vil lett gå sammen med egoisme, heller enn med en global solidaritet. Alternativene til nasjonalstaten blir luftige prosjekter. Noe større finnes ikke – menneskerettighetene er i dag en form for «religion», en vinnernes justis uten allmenngyldig appell. EU vil aldri kunne få nasjonalstatens kjennetegn og funksjoner, global solidaritet er for svakt. Skirbekk mener det bare er nasjonalstaten som kan være en fullgod velferdsstat.

På overskriftsnivå er dette gode gamle nasjonal-konservative standpunkt. Eller forsøker Skirbekk bare å gi rasismen vitenskapelig legitimitet? Skirbekk er øyensynelig bare en sur gammel mann som ergrer seg over Norge ikke er som da han vokste opp, men nå har han altså blitt in blant unge frustrerte menn.

Har så Skirbekks argumenter noe for seg? Nasjonalstaten er en tilfedig størrelse, og argumentasjonen for at Norge er naturlig og selvsagt enhet holder ikke. Den selvtilfredse ideen om nasjonal stolthet og fortreffelighet er farlig og forfeilet. Skirbekk har muligens et poeng i at solidaritet og tillit bygger på et kulturelt fellesskap, i det minste en felles offentlighet. Men Skirbekks analyse er for enkel fordi han synes å anta at innvandrere og deres etterkommere ikke deltar i denne offentligheten, at norskiser og pakkiser befinner seg i fullstendig adskilte sfærer. Folk er ikke statiske slik Skirbekk synes å anta. Pakkisene har blitt en selvsagt del av offentligheten: Tommy Sharif er sleivkjeftet som Sponheim, Hadia Tajik er en god Ap-apparatchik, og Abid Raja er pratemaskin som Dørum. Men de er ikke først og fremst pakkiser, de er hhv forretningsfolk, politikere og karriereadvokater.

Skirbekk har antakelig rett i at oppslutningen om velferdsstaten vil være sterkest når vi opplever et fellesskap, en følelse av å være i samme båt. Men jeg tror han tar feil når han formoder at denne fellesskapsfølsen forutsetter at vi har samme hudfarge, samme religion og heter Hansen, Jensen eller Urbekknesliheim til etternavn. Fellesskapsfølelsen er jo noe som skapes og nasjonsbyggerne på 1800-tallet var seg dette bevisst, fellesskapsfølelsen er ikke en statisk størrelse. Skirbekks tilhengere bidrar på sin side til å undergrave fellesskapet ved stadig å omtale de andre som gruppe, som anderledes, folk som ikke hører til her.

*Må for all del ikke forveksles med filosofiprofessor Gunnar Skirbekk.

Oslo-Akershus kommer godt ut likevel

46 av 86 politiske medarbeidere i regjeringsapparatet bor i Oslo eller Akershus. Nå krever flere fylkeslag en bredere distriktsprofil, melder NTB/Kommunal Rapport.

Høyresiden og blåbloggerne har forsøkt å skape en myte om at Oslo og Akershus er veldig urettferdig behandlet på grunn av valgordningen - slik oppfører dårlige tapere seg. Den "nøytrale" "valganalytiker" Svein Tore Marthinsen forsøker å gi inntrykk av at dette handler om rettferdighet og demokrati. Nå viser Bernt Aardals analyser at mandatfordelingen likevel ikke ville gitt blå seier med en annen valgordning. Svein Tore sutrer med andre ord bare på vegne av Jensen og Solberg.

Tallene referert i Kommunal rapport viser at Oslo og Akershus uansett kommer ut. Arealfaktoren er en rimelig kompensasjon for avstanden til maktens korridorer i Oslo.

Erling Lae (V) går av, erstattes av Høyre-mann

Den sympatiske, sosial-liberale Erling Lae (V) går av som byrådsleder i Oslo. Stian Berger Røsland (H), som i dag er byråd for finans og utvikling, tar over.

Dermed er det siste politiske verv av betydning tapt for Venstre etter Sponheims tap på photo-finish.



Aktuell som ny Venstre-leder etter Sponheim? Kan han løfte Venstre over sperregrensen?

Høyre-politikk

Det blir et kjedelig Storting, tror den nye Høyre-representanten Nikolai Astrup. Han tror det blir vanskelig å få gjennomslag for gode Høyre-saker (DN 23.sept).

Til gjengjeld ser det ut til at Høyre i allianse med Ap får gjennom dårlige Høyre-saker, f.eks. datalagringsdirektivet. (Høyre-mannen Apenes minner oss stadig om den tiltagende overvåkningen.)

Samtidig understreker Michael Tetzschner at lavere skatter og EU blir viktigste saker for ham. Hakk i plata?

Høyre trenger virkelig fornyelse. Kanskje liberale-Lae nå får tid til å endre partiet innenfra sammen med ungdommene?



Fin fyr uten fantasi.

Frp - et åpenlyst rasistisk parti

«Frp er nå et åpenlyst rasistisk parti som hemningsløst spiller på folks frykt og fordommer,»
tordnet Erik Solheim på SVs landsmøte i 1995. Det er Anders Horn som minner oss om dette.

Anders Horn stiller det betimelig spørsmålet: Hva har skjedd med offentligheten når det er en skandale at Frps Mette Hanekamhaug sammenlikner Jens Stoltenberg med lommemannen, mens det er greit at Siv Jensen stempler asylsøkere som voldtektsmenn?

Har vi faktisk fått danske tilstander? Er det blitt helt PK å bruke rasistisk retorikk, men ikke OK å påpeke dette faktum?

Apropos
Øyvind Strømmen har en glimrende artikkel om den nye eurofascismen. Strømmen påpeker blant annet omstillingen fra antisemittisme til islamofobi:

I Vest-Europa er det imidlertid først og fremst den anti-islamske bølgen ekstremhøyre rir på. Siden sist på nittitallet har britiske BNP for eksempel gått fra å snakke om innvandring generelt og jødisk innflytelse spesielt til å snakke om islam og muslimer hele tiden. At det er en bevisst strategi har partilederen Nick Griffin, en veteran på den britiske nasjonalistscenen, flere ganger gjort klart. (...)

Partienes fellesnevner – den sterke nasjonalismen – skaper også i seg selv problemer. Slovakiske SNS, rumenske PSR og ungarske Jobbik ville ha få vansker med å forenes i sin knallharde retorikk mot romafolket. Men både i Slovakia og i Romania finnes betydelige ungarsk-etniske minoriteter, og SNS og PSR er ikke bare anti-roma, de er også markant anti-ungarske.

Srebrenica: Det eneste folkemordet i Europa etter Hitler.

Bruk og misbruk av ytringsfrihet i Danmark

Forsvaret i Danmark politianmelder avisa Politiken for å ha trykket ei bok som ifølge forsvarssjefen er en trussel mot rikets sikkerhet. Politiet skal nå ta stilling til om det skal reises straffesak mot Politiken etter at avisa trykket Thomas Rathsacks omstridte bok «Jæger – i kamp med eliten», skriver Aftenposten. Se også lang omtale i Dagbladet.

Redaktør Seidenfaden i Politiken forsvarer trykkingen på lederplass: "Under alle omstændigheder har vi valgt at bringe hele bogens tekst i dagens avis for at sikre og understrege offentlighedens ret til at følge med – også når vi er i krig, og når det ikke passer myndighederne."

"Er det ikke i bananrepublikker, at militæret censurerer en bog, før den udkommer?" spør Rune Engelbreth Larsen retorisk på sin blogg. Han poengterer at ytringsfriheten skal beskytte oss mot nettopp slike inngrep og overgrep som det danske forsvaret prøver på.

Forsvarsminister Gade fordømmer Politikens handling. Jyllandsposten er kritisk til Politikens fremgangsmåte: "I modsætning til Politiken har Morgenavisen Jyllands-Posten i første omgang valgt at følge forsvarets ønske om ikke at medvirke til yderligere udbredelse af den omstridte bog." Berlingske Tidende liker heller ikke det konkurrenten gjør: "Politiken har desværre brugt ytringsfriheden til en demonstration, som ikke tjener noget formål andet end et godt avissalg," skriver sjefredaktøren på sin blogg.

Dette blir ekstra snodig når vi ser tilbake på karikaturstriden for noen år siden. Da benyttet den samme Jyllands-Posten ytringsfriheten til en målrettet provokasjon, trykkingen av karikaturene tjente ikke noe annet formål enn å provosere og teste grensene for ytringsfriheten - en interessant men ikke særlig konstruktiv eskersis.

I denne nye saken dreier det seg imidlertid om å bruke ytringsfriheten der den virkelig trengs: Opplyse folket om hva som foregår, om hvilke konsekvenser politikernes beslutninger på vegne av folket faktisk har. Danmark er i krig og folk har rett til å vite hva som foregår, som redaktøren sier. Jyllands-Posten og andre borgerlige aviser føyer seg imidlertid etter myndighetenes ønsker. JP synes altså det er helt på sin plass å sparke nedover men ikke oppover.

Norge er også i krig. Og vi har knapt nok noen Afghanistan-debatt. Men dobbelmoralsk ytringsfrihet har vi nok av.

Andre omtaler av ytringsfrihetskampen.

5,4 millioner døde

Norske medier har brukt forbløffende mye ressurser på å dekke rettssaken mot to nordmenn i Kongo - selvsagt med premisser som at de tiltalte er uskyldige, at rettssaken ikke holdt mål og at dødsstraff mot snille norske gutter er fælt. Den omfattende dekningen har muligens presset også UD til å bruke uvanlig mye ressurser på denne saken. Detaljnivået i reportasjene er nesten absurd, særlig når vi vet hvordan Kongo har blitt systematisk neglisjert i årevis.

Drapet de to nordmennene er dømt for er bare en dråpe i Kongos endeløse flod av tragedie. Snart har Kongo-konflikten tatt livet av like mange som holocaust, men hvem bryr seg, spør Ingrid Samset ved CMI (i Morgenbladet 4.sept). Ifølge International Rescue Committee døde 5,4 millioner mennesker i Kongo som resultat av konfliktene fra 1998 til 2008, de fleste av sult og sykdommer etter sammenbruddet av infrastrukturer.



En tidligere tragedie i Kongo. Avkutting av hender var utbredt form for kollektiv straff i kong Leopolds tid.

Valgresultatet: Arealfaktoren ikke utslagsgivende

Oppdatering (23.sept): Her er resultatene presist oppstilt på Aardals egen nettside. Takk til Brumlebass for info.

Valgforsker Bernt Aardal har simulert valgresultatet og tatt vekk den geografiske vektingen, som gjør at store fylker med få innbyggere krever få velgere bak hvert mandat, mens folkerike fylker krever flere velgere til hvert mandat. – Og da ser du at det er en del mandater som flytter seg. Men balansen mellom de rødgrønne og opposisjonen er den samme, forteller Aardal til NRK.

Referatet er vel litt upresist formulert slik flere har påpekt. Aardals poeng må vel være at det ikke er arealfaktoren ("Finnmarks-tillegget"), men andre aspekter ved valgordningen som gir rød-grønt flertall på Stortinget til tross for mindretall i antall stemmer. Såvidt jeg har forstått er det sperregrensen for utjevningsmandat som er utslagsgivende. Da utjevningsmandatene ble innført ga vel det en mer proporsjonal representasjon, men altså bare for partier over 4 % oppslutning på landsbasis.

Det er altså småpartiene som er taperne med dagens valgordning, og ikke H/Frp - selv om blåbloggerne fortsetter å sutre over at Oslo og Bærum ikke dominerer norsk politikk fullstendig.

Se også Indregard og Vidi.


Mye plass, lite folk. Ikke så viktig likevel.

Hagen: - Umulig for Frpere å være lovlydige

Carl I. Hagen visste at han hadde en ulovlig oppført garasje, men anser det som en bagatell. I går ble det avslørt i Aftenposten at ekteparet Hagen har hatt en ulovlig oppført garasje på eiendommen på Bestum. Rot med byggesak var en del av bakgrunnen for at Haga sluttet som toppolitiker.

I Finnmark har Hagens partikamerat Svein Ole Sandvik blitt utestengt fra storviltjakt i to år etter at han forfalsket stempel og underskrift for avlagt obligatorisk skyteprøve.

Frp har i årevis dyrket sitt omdømme som lov-og-orden partiet, men det fester seg et stadig sterkere inntrykk av at Frp-politikerne er de hyppigste lovbryterne blant aktive politikere. Frp vil bekjempe lovløshet, men Hagen vil ha bort lovene som Frpere ikke klarer å forholde seg til.

Når andre begår lovbrudd er det dårlig moral, manglende personlig integritet, eller kanskje kultur, men når en Frper begår et lovbrudd skyldes det byråkrati og urimelig strenge regler. Bortforklaringene sitter løst i Dobbelmoralpartiet. Norge har urimelig strenge regler for en del narkotiske stoffer, f.eks. khat, men på det punktet er Frp nådeløse - kanskje fordi ingen Frp-velgere bruker khat?

En undersøkelse utført av Institutt for Samfunnsforskning ved Universitetet i Tromsø viser at ledende Frp-politikere relativt sett begår flere lovbrudd enn politikere fra andre parti (gjelder perioden 1994-2007).

Og var det ikke Frp som antydet at alle 18.000 asylsøkere må ansees som kriminelle? Mer fra Frps grumsete historie hos Trond.




Likhet for loven gir mye plunder og heft i følge Carl I. Hagen.

Nakkimismen - en trussel mot demokratiet?

Mens noen blåbloggere sutrer over valgresultatet og finner ikke noe annet å skylde på enn en "urettferdig" valgordning, finnes det folk som løfter blikket og tar tak i mer grunnleggende utfordringer ved demokrati, valgkamp og den politiske offentligheten.

Klassekampen tok knekken på Lars Sponheim, og Kyrre Nakkim sporet av resten av valgkampen, skriver Rossavik i Morgenbladet:

Kommentatorene er heldigvis en politisk mer sammensatt gjeng. De finnes på begge sider av det politiske midtskillet. Likevel viser de mest brukte og toneangivende av dem en påfallende vilje til å gå i takt, i hvert fall om store saker. De er alltid enige om hvem som vinner og hvem som taper, og om hvordan begivenheter skal forstås. Hvorfor er de det, de som står fritt til å mene? Her er paradokset: de er redde for å gi uttrykk for noe som kan oppfattes som en (politisk) mening. Da er det tryggest å holde seg i flokken, og ta retning etter bjellesauen.

Rossavik påpeker også at avisen DN ikke følger strømmen, de er ikke smittet av nakkimismen. Her må jeg være helt enig med Rossavik. Landets viktigste fritenkere er i DN. Ja, og i Morgenbladet naturligvis.

Muligens enda viktigere er de sakene som systematisk ble ignorert i valgkampen, Morgenbladets Maria Reinertsen: "Hva skal skje med Svalbard når kullgruvene tømmes? Hvor mye skal en uføretrygdet få i pensjon? Og hvem skal ha rett til å bli mamma. Det er slikt en ikke snakker om i valgkampen. De sakene som ingen ønsker å profilere seg på, men som venter på dem likevel. Sakene der det ikke vil være noen brutte løfter å mase om, fordi det aldri er lovet noe. De som ligger og godgjør seg i Brussel eller i et offentlig utvalg."

De store valgtaperne (og da tenker jeg ikke på Sponheim som skrumpet sammen som en badetiss) er saker som personvern, nå kan Ap og H rotte seg sammen og gjennomføre kontroversielle tiltak.

Apropos: Se også Guardians omtale av et debattprogram.

Tidligere omtale av nakkimismen:
Her
Og her
Lysbakken og Røe Isaksens profetiske artikkel

Nakkim tenker høyt

- Sponheims uttalelser undergraver politiske kommentatorer. Sånn det skal foregå er at politikerne kun teaser og hinter om hva som har skjedd, og så skal politiske kommentarorer forklare hendelsene til allmennheten, sier en frustrert Kyrre Nakkim.

Dette er satire, men du verden, kanskje den er nærmere Nakkims virkelige tanker enn vi liker tro.



Politisk kommentar siger inn fra venstre.

Sviket mot tamilene

Det skapes livsfarlige presedenser når Sri Lanka og Burma uhindret får gå løs på sine etniske minoriteter. Nesten 300 000 tamiler holdes fortsatt internert i leirer på Sri Lanka, fem måneder etter at Tamiltigrene ble knust, skriver John Egeland i Morgenbladet (11.sept).

Utover John Egelands klare tale er det forbausende stille om saken i offentligheten. Vi dreier seg faktisk om flere hundre tusen sivile som holdes i konsentrasjonsleire bare på grunn av etnisk tilhørighet.

- Situasjonen på Sri Lanka er frustrerende og gjør oss bekymret. De internt fordrevne har liten bevegelsesfrihet, og de lever under svært enkle og vanskelige kår. Vi prøver å bidra til at de kan komme seg ut av leirene og inn i nye hjem, sier FNs nødhjelpskoordinator.

Myndighetene på Sri Lanka hevder de ikke har problemer med menneskerettighetene, skriver VG, mens FNs utsending, Lynn Pascoe, "er veldig bekymret for fremdriften på Sri Lanka". I tillegg til å fortsatt holde sivile i statlige leire, har Sri Lankas myndigheter tidvis gjort det vanskelig å drive humanitært arbeid i landet. Unicef-talsmann James Elder ble utvist fra Sri Lanka etter beskyldninger om at han spredte LTTE-propaganda, og to srilankiske FN-medarbeidere har sittet i varetekt siden juni.

Sosialisten og kapitalisten

Skilt ved fødselen i følge Finansavisen, begge trenger hårklipp og barbering. Snorre Valen, til venstre, skriver mer enn gjerne ut formuesskatt. Nikolai Astrup, til høyre, skatter av en formue på 66,4 millioner kroner. Slår dermed J. G. Støre som bare har det halve å bryske seg med.

Topartisystem i Norge?

Oppdatering 2: "Om fire år kan ikke Erna Solberg – hvis hun fortsatt henger med – ha dørene åpne både til sentrum og Frp. Det finnes nemlig ikke noe sentrum å åpne døra for. Skal Høyre få regjeringsmakt etter neste valg, kan det bare skje i samarbeid med Frp. Kort sagt betyr det at de to partiene må tilpasse sin politikk til hverandre. De må stå sammen under valgkampen og love at de skal danne regjering hvis de får flertall på Stortinget. Den av de to som blir størst, må få statsministeren. " Sjefskommentariator Arne Strand i Dagsavisen konkluderer med at topartisystemet er et faktum.

Oppdatering: "Sentrum har opphørt som politisk kraft," skrev Olav Versto i VG (16.sept). Braanen i Klassekampen er uenig og mener det er for tidlig å erklære sentrum for dødt

- Hvorfor trengs Venstre? Svaret er ikke opplagt. Særlig hvis det bare skal handle om å holde Frp i tøylene. Hva er typisk V? Det er det de må svare på, sier Snoen til Morgenbladet. Venstre har noen kombinasjoner ingen andre har. De står for liberale friheter, personvern ... kanskje de kunne gå i bresjen som et tydelig liberalt parti i saker de andre ikke tør ta i? Dødshjelp, narkotika, fildeling.

– Vi må tørre å være ideologiske og prinsipielt tenkende, selv når det er upopulært, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, tidligere Unge Venstre-leder og 2.-kandidat for Venstre i Hordaland. Han mener V må være totalt ærlig og antipopulistisk, i følge Morgenbladet.

Jon Hustad skriver i Dag og tid at "Framstegspartiet har enkelt og greitt øydelagt norsk høgreside, og i røynda finst det i dag berre om lag tjue prosent som er viljuge til å røysta liberalkonservativt. (...) I røynda var Venstre berre ein karismatisk del av Høgre, og det står ingen like karismatisk leiar og ventar i rekkjene." Hustad antyder at Norge forblir en ettpartistat av Ap med de andre partiene kretsende rundt, særlig dersom Ap lykkes med å nøytralisere Frp ved få innvandringsspørsmålet bort dra agendaen.

Spissformulert oppsummerer Sveinung Arnesen (på Vox Publica) valget og valgkampen på denne måten:

Spørsmål: Synes du den sittende regjeringen har gjort en god nok jobb til at de kan fortsette i en periode til?

Svaralternativ:
a) Ja
b) Nei
c) Venstre

Ja slik kunne valget fortone seg, og undertegnede endte da også med Arnesens alternativ (c). Valgresultatet har styrket inntrykket av at Norge består av to så klare blokker at det ligner det amerikanske eller britiske topartisystemet. En sympatisk tolkning av Sponheims garanti er at han kjempet heroisk mot denne amerikanseringen av norsk politikk. Han kjempet og tapte. Det handlet også (eller kanskje først og fremst) om realpolitikk.

Arnesens påpeker at denne blokkdelingen ikke er hugget i stein, det har den politiske historien vist. EU er en udetonert bombe under enhver koalisjon (unntatt Ap-H). Valgordningen i Norge gir stadig åpning for at småpartier kan kjempe seg inn på Stortinget ved kraftig lokal mobilisering. Kanskje velgerne også angrer på at de har bidratt til blokkifiseringen?

Jeg vil imidlertid gå litt lenger enn Arnesen: Å plassere Venstre i "midten" forutsetter at politikk stadig kretser omkring en klassisk høyre-venstre-akse. Kanskje norsk politikk ville blitt mer interessant dersom vi befrir oss fra denne tvangstrøyen? Kanskje Venstre ikke bare er mellom barken og veden, men på en annen akse? Selv mener jeg i allefall at vi trenger en slags tredje posisjon, en posisjon som fanger opp standpunkt de store partiene ikke dekker: næringsvennlig og grunnleggende liberal økonomisk politikk, miljøvern, velferdsstat, liberal i moral- og kulturspørsmål. Denne sosial-liberal posisjonen har vel Venstre forsøkt å innta, men et modernisert Høyre kan også bevege seg i den retningen (gitt at partiet får igjen den ryggraden partiet sårt trenger).



Tydeligere blokker i norsk politikk. Inntil videre.

Valgtaperne

Oppdatering: Adresseavisen har EU og direktivstrid i regjeringen som tema (takk til Liberaleren for link). Se også Bore-blogg.

Venstre er den store taperen, i allefall dersom vi bare teller mandater. Viktigere enn partier og politikere er saker som fikk seg en knekk. Andreas Halse har laget en interessant liste:
1. Asylsøkere
2. Miljø
3. Meningsmålerne
4. Arbeidslivet
5. Kommunismen

Jeg er stort sett enig med Andreas' vurdering, men tar det ikke så tungt at kommunistene ikke kom inn på Tinget. Selv ville jeg nok valgt en annen overskrift på punkt 5. Folk som Folkvord trengs virkelig, han gjør arbeid det står respekt og han er åpen for å endre mening basert på fakta. Om Folkvord er kommunist eller ikke legger jeg mindre vekt på.

Jeg kunne godt tilføyd et nytt punkt:

6. Borgerretter generelt og personvern spesielt. Stortinget er nå dominert av de mest autoritære partiene. Høyre og Arbeiderpartiet vil sammen sikre flertall for Datalagringsdirektivet skriver Aftenposten i dag 17.des. Høyre feiger ut av hensyn til EU, som jeg har sagt mange ganger før mangler partiet ryggrad.

Storhaugs faktavegring

Når skal Hege Storhaug våkne opp og ta til seg fakta fra andre, spør professor Talle i dette innlegget som er sakset fra Aftenposten (14.sept).






-------------------------------------------------
La oss slippe narrespillet
AUD TALLE professor, Universitetet i Oslo

Kjønnslemlestelse. Hege Storhaug påpeker at Hilde Lidén formulerer seg lavmælt om Institutt for samfunnsforsknings (ISF) rapport om utbredelse av kjønnslemlestelse i Norge. At det skulle dreie seg om relativt få tilfeller, slik ISF dokumentere, har ikke Storhaug noen tro på. I sitt siste utspill i Aftenposten 8. september, tramper hun igjen i sitt retoriske klaver.

Storhaug har for vane å kaste «fakta» på bordet, nå seneste i sin nye bok Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge. I debattartikkelen i Aftenposten denne gang går hun vel langt når hun skriver at jeg og en svensk forsker, Sara Johnsdotter fra Malmö, «påstår at hijab som et renhetssymbol erstatter kjønnslemlestelse!». Det er en forvrengt fremstilling av argumentet mitt. Jeg har sagt og skrevet at i eksilsituasjonen må hijab og kjønnslemlestelse sees i en sammenheng, men å se noe i sammenheng er ikke det samme som å tenke i enkle årsaksskjeder. Storhaugs grove analytiske instrumenter vil ikke fange inn slike distinksjoner.

Feilslutning. Storhaug skiller heller ikke mellom eksilsituasjonen og situasjonen i hjemlandet når hun vil tilbakevise «våre» påstander - fordi kjønnslemlestelse er utbredt i Somalia må det også være utbredt i Norge, resonnerer hun. Dette er igjen en feilslutning. Omskjæring av jenter avtar i eksil og er dokumentert av forskningsfunn fra mange andre eksilland i Vesten. Disse funnene vil ikke Storhaug lese, langt mindre referere til.

Narrespill. Når skal Hege Storhaug våkne opp og ta til seg fakta fra andre? Og når skal den norske allmennheten slippe hennes eget «narrespill». Det hadde vært en stor velsignelse både for norske avislesere og Storhaug selv om hun noen gang hadde vært litt mer forsiktig og ydmyk i sine uttalelser. Da hadde hun bidratt til å fremme kampen mot kjønnslemlestelse, i stedet for som hun nå gjør, å drive den inn i en blindgate der gjensidig mistillit får vokse og gro.

Frps ideologi oppsummert

Et bilde sier mer enn tusen ord, heter det. Dette bildet sier kanskje en del om partiet for lov & orden?


Er hele partiet funksjonshemmet eller er det bare personene på bildet? (Fra valgkampen, utenfor kjøpesenteret Førde Torg, Sunnfjord. Takk til Mellem for link.)

Landbruket legger ned seg selv

Partier og Hegnarer som er opphengt i landbrukspolitikken kan egentlig ta det helt med ro, ja de kan koste på seg et lite smil: På landsbasis stod i fjor omkring 22 prosent av landbrukseiendommene med boligbygning tomme. Én av fire ubebodde eiendommer lå i kommuner med færre enn 2 500 innbyggere, skriver SSB i en fersk melding. Videre kan vi på SSBs utmerkede nettjeneste lese at de siste 25 årene har antall gårdsbruk blitt mer enn halvert, og de gjenværende brukene blir stadig større. Landbruket er den næringen som gjennomgår den største effektiviseringen. Flere tusen arbeidsplasser forsvinner i stillhet fra jordbruket hvert år. Men i forbindelse med nedlegging av Union Skien (ca 300 ansatte) eller den ulønnsomme og sterkt forurensende Bjølvefossen i Ålvik (ca 100 ansatte) ble det et ramaskrik. Og da har jeg ikke engang nevnt rederinæringen som knapt bidrar med noe som helst til det norske samfunnet.

Jan Arild Snoen skriver at bøndene "karrer til seg" alt for mye. Snoen burde kanskje sjekke fakta som viser bøndene er det dårligst lønnede yrket i Norge med en gjennomsnittsinntekt på 136.000,-. Snoen skriver jo selv i samme artikkel at uførepensjonister får minimum 143.000 i året. Kanskje noen burde rette pekefingeren mot alle de uføretrygdete som "karrer til seg"? Det er jo dessuten 10 ganger så mange uførepensjonister som bønder. Og da har jeg ikke en gang nevnt Reitan, Norgesgruppen og andre som karrer til seg miliarder på å selge de samme varene som bøndene knapt tjener noe på.

Forfallet er størst i de røde områdene.

Forsvinner snart fra et våningshus nær hytta di.

Solberg furter - valgordningen igjen

De borgerlige partiene (V inkludert) ville fått flertall* dersom prosentfordelingen på Stortinget var mest mulig lik prosentfordelingen i befolkningen. Solberg og Jensen furter naturligvis over dette, og deres våpendrager og selvoppnevnt valganalytiker Svein Tore Marthinsen**, pisker sin kjepphest. Svein Tore har helt rett i sin analyse, men uansett et helt banalt poeng og pinlig ensidig analyse - noe annet er heller ikke å vente når han likhet med resten av Høyresiden bittert må akseptere at Stoltenberg blir sittende.

- Etter hvert valg er det noen som mener at valgordningen er urettferdig, og at den bør endres. De som reagerer, er ofte de samme som ville hatt et annet valgresultat, sier professor Narud til Aftenposten.no. Narud mener det ikke finnes et enkelt svar på hva som er en rettferdig valgsystem.

Svein Tore og de andre som maser om dette reduserer demokrati og rettferdighet til en enkelt faktor, Svein Tore unnlater behendig å forholde seg til argumentene for den type ordning vi har nå. Det sentrale prinsippet om "en mann, en stemme" balanseres mot andre hensyn, og det er tydelig at enkelte ikke vil drøfte disse andre hensynene. Det demokratiske systemet er en pakkeløsning, man ikke velge fritt fra en meny.

Argumentasjonen overser glatt det grunnleggende ved vår valgordning: Det er fylkene, ikke partiene, som sender sine representanter til nasjonalforsamlingen. En ordning uten utjevningsmandater gir jo potensielt et enda skjevere resultat sett fra de landsdekkende partienes synspunkt. Den logiske implikasjonen av Svein Tores standpunkt er å innføre nasjonale lister ved Stortingsvalg, altså la hele landet være en eneste valgkrets. Da ville vi få en helt matematisk rettferdighet, og politikken ville (om mulig) blitt enda mer Oslo-Akershus fokusert.

Kanskje man kunne brydd seg litt mer om de viktige skjevhetene i vårt demokratiske system? F.eks. at fra "innvandrerbefolkningen" som utgjør 10 % landet er det rekruttert bare en politiker til Stortinget. Eller at nominasjonen til partilistene blir gjort av en liten klikk? Solberg kan jo begynne med sitt eget parti i stedet for å sutre.

Her bør det tilføyes at valgordningen er en del av spillereglene. Slike spilleregler bør ikke endres for ofte og etter forgodtbefinnende. Tvertimot bør spillereglene være brede nasjonale kompromisser og ikke noe som forsøkes presset gjennom av dårlige tapere, eller endres av egenrådige makthavere. Chavez endret spillereglene til egen fordel, mens Zelaya forsøkte med liten suksess - den politiske kulturen i disse landene bør ikke være noe forbilde.

Mer utførlig drøfting her.

*Sponheim ville vært på vippen så det hadde nok blitt Stoltenberg uansett, og Hagen ville blitt enda surere.

**Marthinsen skal ha ros for sin evne til å markedsføre sin egen synsing og bli sitert i samme sammenheng som Aarebrot og Narud. Men det er kanskje på tide å få fornye pressebildet?





Bitter pille. Høyremann må innse at Finansdept fortsatt blir bestyrt av en kommunist.

Pule for penger?

Rundt 1,7 prosent av svenske ungdommer i aldersgruppen 16-25 år har solgt seksuelle tjenester, skriver Dagbladet. Dette utgjør dermed ca 20.000 unge svensker. Sverige har kriminalisert sexkjøp, som i Norge. 20.000 sexsalg betyr altså minst 20.000 brudd på den svenske prostitusjonsloven.

Dersom dette er overførbart til Norge, slik professor Træen antyder, snakker vi om 10.000 brudd på loven i Norge. Dette kommer i stor grad i tillegg til de profesjonelle sexselgerne. Det første halvåret den norske sexloven virket, ble til sammenligning 42 menn bøtelagt for sexkjøp.

Nå skriver VG at politiet tar kontroversielle metoder i bruk for å avsløre halliker og horekunder: For å avsløre sexsalg svarer kvinnelig politi i mobiltelefonen og utgir seg for å være prostituerte. Se grundig drøfting hos Bore og i Borgerrettighetsbloggen.

Bare en pakkis

Hadia Tajik er valgt inn på det nye Stortinget for Ap i Oslo. Nei, Tajik er ikke innvandrer, hun kommer fra Bjørheimsbygd i Rogaland. Det er ikke en gang sikkert at hun er muslim. Frp kom styrket ut av valget med 3 nye mandater. Det foregår med andre ord ingen snikislamisering av Stortinget.

Venstre falt dessverre under sperregrensen. Trøsten er at Siv Jensen ikke får danne regjering sammen med Høyre, jo surere Jensen og Hagen, desto blidere Konrad. En annen trøst er at Høyre har blitt fornyet med fritenkere som Astrup og Røe Isaksen, samtidig sikrer det gode resultatet for H at Solberg blir sittende og den sårt tiltrengte fornyelsen av H blir utsatt nok en gang. Vi får likevel håpe at det i Høyres nye stortingsgruppe finnes en liberal motvekt mot Ap og Frp nå når V er skrumpet sammen som en badetiss, men jeg frykter at Ap vil alliere seg med H i vanskelige saker som Datalagringsdirektivet. Den unge SVeren Snorre Valen er også et navn å følge.

Selv om den sittende regjering vant valget, gjenspeiler resultatet en tydelig (om ikke stor) høyre-dreining. Den autoritær-liberale aksen går imidlertid på kryss og tvers av den høyre-venstre aksen norsk politikk stadig dreier seg om (og stadig blir fortolket utfra). Det interessante de neste fire årene blir dermed om de autoritære kreftene i Ap og Frp (og dels H) vinner over de liberale.

Utviklingen i Venstre blir også interessant. I de små partiene er veien til topps ekstra kort. Trine Skei Grande er en dyktig, sympatisk og erfaren politiker, men hun er noe anonym og uten den store appellen. Lars-Henrik Michelsen er lovende men litt ung og ubeskrevet, Alvhild Hedstein er også interessant og har ledererfaring, men er ukjent for de fleste.





Sympatisk pakkis fra Ryfylke.

Tid for ydmykhet

Samfunnsøkonomene forvekslet matematisk eleganse med sannhet, skriver Paul Krugman:

Economists will have to acknowledge the importance of irrational and often unpredictable behavior, face up to the often idiosyncratic imperfections of markets and accept that an elegant economic “theory of everything” is a long way off. In practical terms, this will translate into more cautious policy advice — and a reduced willingness to dismantle economic safeguards in the faith that markets will solve all problems.

Den kvasinøytrale, skvaldrende klasse

Partipressen er forsvunnet. Mediene påberoper seg verdigrunnlag, men ikke partiforankring. Samtidig er politikerne blitt medievante. Politiske nyheter farer raskt over tv-skjermer og avisforsider, og gir behov for forklaringer. Ut av dette kommer en klasse fortolkere: politiske journalister gone mediekjendiser. De debatterer med andre kommentatorer, og definerer hva politikerne egentlig sa. Disse menneskene omtales som kommentariatet, skriver Morgenbladet.

Henrik Thune kaller fenomenet for mediekratiet og mener at valgkampen trivialiseres og banaliseres: "Dermed utnytter NRK1 for mye av sin egen definisjonsmakt, på bekostning av folkevalgte politikere, og overfører makt til en liten håndfull journalistkollegaer."

En lignende debatt har gått blant oss glade amatører (hvorav de fleste er klart bedre enn disse nakkimene og strandene). Bjørn Stærk argumenterer for at redelighet var lengst.

Stem Venstre i år

I år stemmer jeg Venstre (en stund siden sist). Jeg mener at det i år er flere grunner enn på lenge til å sikre V plass på Stortinget og oppfordrer derfor flere til å gjøre det samme.

Det er ikke plass og tid til å gå gjennom alle argumentene i detalj, men noen hovedpunkter sortert i to kategorier.


1. Taktisk

Det finnes bra ting i Frps program, men i hovedsak er partiets frynsete rykte vel fortjent særlig når man ser partiets løytnanter i løs formasjon og når man ser på den økonomiske politikken. Derfor er jeg nøye på at min stemme ikke er en stemme på Siv Jensen som statsminister eller Frp i regjering. (Solbergs liksom-Høyre er selvsagt mer ansvarlig og mer anstendig, men fortjener heller ikke regjeringsmakt.) Nå forsøker sentrale Ap-folk å knekke Frp-koden, og det på en eklest mulig måte. Dette bør Ap straffes for og vår oppgave som velgere er å straffe politikk og politikere som ikke holder mål. Ap bør også straffes for sin kryping for EU og særlig for sin autoritære og totalitære tendenser (bl.a. datalagringsdirektivet). Den sittende regjeringen trenger mer motstand enn det Hallgeir Langeland kan by på.

Gitt dette (og Sponheims berømte garanti) er den beste løsningen å stemme V.


2. Substansielt

I konkrete saker og generell ideologi er Venstre egentlig det eneste alternativet for en sosial-liberaler (som må holdes godt adskilt fra de falske liberalerne i DLF og ekte, men dogmatiske liberalere), for sosial-liberalere som forsøker å balansere idealisme og realisme:

• Personvern er ikke en valgvinner, men Venstre gir seg ikke. Bra.

• Venstre er de mest konsekvente forsvarerne av rettssikkerhet og folkelig/demokratisk kontroll med statens voldsapparat.


• Det er tragisk at de eneste virkelig forsvarerne av det liberale demokratis dyder bare oppnår noen snaue prosent, mens de som stadig undegraver disse dydene sitter henholdsvis i regjering og som største opposisjonsparti


• Venstres unge er de mest prinsippielle liberalerne i Norge.


• Et alternativ til Frps og Aps statskapitalistiske tilbøyeligheter.


• Skattepolitikken er i prinsippet blant Vs sterke sider: Fjerning av formuesskatt, mer skatt på forbruk/forurensing, større bunnfradrag/fribeløp og mindre toppskatt (gir god fordelingsprofil), omlegging av bilavgiftene i grønn retning, fjerne/redusere arveavgiften


• Har i prinsippet en realistisk, men ambisiøs jernbanepolitikk.


• Holder seg unna den islamofobe retorikken som Ap har forsøkt å stjele fra Frp.


• Sponheim tilhører en utdøende rase: Morsomme politikere.


• Dropper moralismen i narko-politikken

Noen meget gode begrunnelser for årets stemme:
- Virrvarr
- Solvik (liberaleren)
- Esquil
- Bjørn Stærk og her
- Pleym
- Mihoe
- Vox Populi
- Hjorthen (er god som alltid men han ser fortsatt ut til å tvile)
- Øyvind Strømmen MDG

Statlig ran av grunneiere?

I selskap med svenske kong Carl Gustaf åpnet kronprins Haakon onsdag ettermiddag Norges første marine verneområde - Ytre Hvaler nasjonalpark.

- Ytre Hvaler inneholder et stort mangfold av marine naturtyper både på grunt og dypt vann. Korallrevet ved Tisler er et av de største innomskjærs korallrev man kjenner til i verden. Området er unikt i verdenssammenheng, sa kronprinsregenten i åpningstalen.

Den ny nasjonalparken er ikke bare under vann. Grunneier Hans Seilø får 1000 mål (1 million kvadratmeter) av sin landeiendom innlemmet i nasjonalparken (DN 7.sept). Seilø vil fortsatt være formell eier, men nasjonalparkstatus innebærer så kraftige begrensninger i bruken av eiendommen at den praktisk talt blir verdiløs for grunneieren. Slik er det ikke i Sverige (som har opprettet en tilsvarende Kosterhav nasjonalpark), der kjøper staten ut alle grunneierne slik at nasjonalparken blir statlig eiendom.

Hans Seilø vet ikke om han får erstatning og hvor stor denne eventuelt blir. Norskog som representerer Norges største skogeiere sier at grunneierne ikke kan regne med store erstatningsbeløp (DN 9.sept). Det skyldes særlig at nasjonalparker ofte legges i områder med liten tradisjonell næringsaktivitet, samtidig som staten nekter å betale for påregnelig fremtidig bruk.

Når området først er vernet har det uansett mistet all fremtidig verdi for grunneieren. I praksis kan altså staten nærmest kostnadsfritt beslaglegge privat eiendom etter forgodtbefinnende. Der kommunen er reguleringsmyndighet skjer lignende grove overtramp. Grunneiere ute i bushen må tydeligvis finne seg i slikt.

Kanskje på tide å minne om grunnloven: Den som må avgi urørlig eiendom har krav på full erstatning.

Integrering: Språk, utdanning, arbeid

Innvandrere i Canada har høyere sysselsetting enn innvandrere i Norge. Forskjellen kan forklares med at Canada har flere arbeidsinnvandrere enn Norge, samt at innvandrerne har høyere utdannelse og kjenner språket når de ankommer landet. Både engelsk og fransk, de to offisielle språkene i Canada, er språk som blir brukt over hele verden og et flertall av både innvandrere og flyktninger som kommer til Canada kan et eller to av de offisielle språkene ved ankomst til Canada. Mer enn halvparten av innvandrerne fra Afrika og Asia har høyere utdanning (mer enn 13 års skolegang) ved ankomst til Canada. Utdanningsnivå er en viktig del av Canadas poengbaserte innvandringsregime, derfor har flertallet av innvandrere som kommer til Canada høyere utdannelse. Les hele saken hos SSB.

Min kommentar:
Canada kan godt være et forbilde for andre lands innvandrings- og integreringspolitikk. Innvandrere gir et viktig bidrag til Canadas økonomi og relasjonene mellom etniske grupper er langt mer avslappede enn i USA. Men Canadas selektive innvandring innebærer også en brain-drain av land i Afrika og Asia, land som sårt trenger utdannet arbeidskraft selv. I verste fall er dette omvendt bistandspolitikk.

Fafos portal om migrasjon, innvandring og integrering.

Oppdatering: Se god drøfting hos Bjørn Stærk.

Storhaug: Jeg er nøytral, forskerne har en agenda

Oppdatering: Hege Storhaug er ute, men budskapet hennes er mer inne enn noen gang, skriver Marte Michelet 10.sept, og karakteriserer Storhaug og likesinnede som den reaksjonære avantgarden.

Hege Storhaug skriver i innlegg i Aftenposten (8.sept) at hun forstår godt at forsker Hilde Liden ved ISF er forsiktig, all den tid forskernes egen fremstilling av resultatene kunne forlede folk til å tro at kjønnslemlestelse er lite utbredt. Storhaug konkluderer med at kulturrelativistene ved ISF hadde sin egen agenda med forskningsprosjektet: Å minimalisere omfanget av kjønnslemlestelse, og slik stoppe innføring av helseundersøkelser.

Storhaug sitter som vanlig i glasshus og kaster stein i alle retninger. I Klassekampen (20.juli) kunne vi lese Storhaugs eget skriftlige innspill til ISFs forskning på omskjæring:

«HRS kjenner til tre tilfeller der norske myndigheter har undersøkt og konstatert omskjæring på jenter født i Norge. To av disse tre (to søstre) ble omskåret da de var seks måneder gamle i hjemlandet, dette var før 2001. Den tredje saken ble anmeldt av HRS i 2005, og omskjæringen må således ha skjedd før dette. De tre sakene gjelder gambiske jenter. De nevner også andre saker: I 1997 ble de kjent med at tre jenter som har bekreftet at de ble omskåret i 1993 på ferie i opprinnelseslandet. Gjennom et journalistisk arbeid for TV2 i 2000, ble somaliske jenter på tre videregående skole intervjuet og rapporterte om til sammen rundt 20 jenter i Norge som de kjente til var omskåret etter ankomst Norge/født i Norge. Dette har nødvendigvis skjedd før 2000».

Dette er litt uklart formulert, men det synes som HRS konkret kunne vise til svært få tilfeller av omskjæring i Norge og de fleste sakene de kan vise til er altså gamle (før 2000/tidlig 90-tall). Storhaug hevder at forskerne har en agenda om å bagatellisere omfanget av kvinnelig omskjæring, samtidig er det tydelig at Storhaug selv har den motsatte agendaen - å blåse opp saken på grunnlag av få og usikre enkelttilfeller. Storhaug fremstiller det hele som at hun selv er helt nøytral og bare hun har gjennomskuet konspirasjonen mellom forskere, media og politikere.

I Stavanger Aftenblad (28.april) kan vi lese at somaliere i Norge gjennomgående er motstandere av omskjæring og til dels motarbeider dette i nærmiljøet:

Somalierne i Norge er motstandere av omskjæring - iallfall når det gjelder den alvorligste formen - infibulasjon. Det viser en undersøkelse som forskeren og sosialantropologen, Aud Talle ved Universitetet i Oslo, gjorde i fjor. Hun intervjuet et trettitalls somaliske kvinner - og noen få menn - om holdningen deres til kjønnslemlesting. Noen få av dem hun intervjuet, mente imidlertid at den minst omfattende formen - sunna-omskjæring - var akseptabel, men ikke nødvendigvis ønskelig. Aud Talle skriver at sunna-omskjæring, om den defineres som tegn på ærbarhet og gudsfrykt, kan bli en slags identitetsmarkør for svært religiøse kvinner i en engere, ultrareligiøs krets.

Alle kvinnene fortalte at de kjente til at det var forbudt med omskjæring etter norsk lov. Da de ble spurt om de kjente til eller hadde hørt rykter om at noen hadde tatt døtrene med tilbake til Somalia eller et annet land for å omskjære dem, svarte tre bekreftende. Ei hadde grepet inn direkte og truet med å gå til politiet da hun fikk høre at ei somalisk dame ville ta døtrene med til Somalia for å omskjære dem. Det endte med at døtrene ble igjen i Norge, mens mora reiste alene.

Dagen de ble omskåret, står som spikret hos alle kvinnene. Noen hadde fortsatt mareritt. To av de spurte hadde opplevd at andre jenter hadde dødd av blodtapet. Andre igjen fortalte at de måtte skjæres og sys på nytt om ikke sårene grodde skikkelig. Ei kvinne hadde mistet den voksne dattera si under barsel i heimlandet Somalia. De måtte skjære henne opp igjen da hun skulle føde barnet. Hun døde av blodtapet.

Storhaug påstår på sin side at 3 av 4 omskjæres og at antallet er økende.



Stadig mindre bakkekontakt, men statsstøtten tikker fortsatt inn.

30 % kjenner ikke Vigeland

Professor Gripsrud har undersøkt Bergensstudentenes kulturkunnskap i 1998 og 2008, og finner interessante endringer (kronikk gjengitt her):

"Tre fjerdedeler av respondentene visste ikke at det var Franz Kafka som skrev Prosessen. (..) Gustav Vigeland var ukjent for 18 prosent i ’98, i ’08 sa 31 prosent at han var ukjent. I ’98 var det en fjerdedel av studentene som ikke visste hvem Salvador Dali var, i fjor var det en tredjedel. Bergen er full av Bård Breiviks arbeider. Han var ukjent for 76 prosent i ’98, for 84 prosent i ’08."

For de som ikke kjenner Vigeland kan jeg opplyse at han står bak Vigelandsanlegget (bildet) i Frognerparken vest i Oslo. Vigelandsparken er en av Norges største turistattraksjoner.

Tetzschner: - Umulig for Høyrefolk å ta buss på jobb

Byrådspartiene Frp og Høyre står fast på sine nei til såkalt køprising i hovedstaden, skriver Dagens Næringsliv. Kalkylene fra Transportøkonomisk institutt gjør ikke inntrykk på samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (Frp) eller Oslo Høyres leder Michael Tetzschner.

- Folk må på jobb. Folk må kjøre bil, sier Michael Tetzschner i Oslo Høyre.

Tetzschner er kanskje ikke klar over at Oslo har et godt utbygd kollektivnett? Det er i så fall oppsiktsvekkende all den tid han bor og jobber i byen, han har lang fartstid i bystyret og var endog byrådsleder et par år. Rushtidsavgift dreier seg jo tross alt ikke om å forby bilbruk i byen, men om å sørge for at de som legger beslag på en knapp ressurs faktisk må betale for forbruket.

Kanskje en Høyrefolk med god jobb og fet lønn aldri tar bussen? Eller kanskje han ikke skjønner hva forskerne sier? Selv synes jeg det er klart nok:

"En dobling av bompengesatsen i rushtiden i Oslo kan være nok til å redusere
de verste køene og skape bedre flyt i trafikken. Avgiften kan da reduseres
andre tider på døgnet, skriver kommunikasjonsleder Harald Aas og forsker
Harald Minken ved Transportøkonomisk institutt (TØI)." (DN 8.sept)

TØI er Norges fremste eksperter på området og gir en tydelig melding til politikerne:

"Erfaringer fra byer over hele verden viser at dersom man ikke innfører restriksjoner på biltrafikken, for eksempel i form av kjøreavgifter eller parkering, så ender trafikken i lange køer. Et godt kollektivtilbud er ikke nok. Man trenger både pisk og gulrot.

I Stockholm har man gjennomført køprising med betydelig suksess, etter en prøveperiode i 2006. En avgift på 20 kroner hver vei gjennom bomringen ga en trafikkreduksjon på 22 prosent over bompengesnittet i rushet. Forsinkelsene ble redusert med mellom 30 og 50 prosent."

Høyre og Frps folk "tror" naturligvis ikke på det forskerne sier. Har Tetzschner en krystallkule som er mye klarere enn forskerne? Hvorfor er han da advokat og ikke transportforsker?

Eller kanskje H og Frp rett og slett ikke liker konklusjonen fra TØI fordi køpris særlig vil ramme deres egne velgere. Analyser fra Stockholm viser at det er de høytlønte som betaler mest i avgift siden det er denne gruppen som bruker mest bil inn til sentrum i rushtiden, i følge TØI, dermed har rushtidsavgift som brukes til å subsidiere kollektivtrafikk også en god omfordelingseffekt. Flere analyser viser også at lavtlønte og barnefamiliene ikke rammes:

"Det er en myte at småbarnsfamilier blir ekstra hardt rammet av rushtidsavgift. Det fastslår Urbanet Analyse i en rapport til Vegdirektoratet. Tvert imot er det bilister som ikke følger barn, men som kjører til og fra jobb i rushtiden, som vil merke en såkalt køprising mest." (Aftenposten)

HSH støtter ideen om rushtidsavgift, selv om dette dels er av hensyn til varetransport for egne virksomheter er ikke det nødvendigvis så galt - varer kan faktisk ikke ta trikken.

DN kommenterer på lederplass (29.aug) Hs og Frps motstand slik:

"Det er begripelig at Fremskrittspartiet mener dette er en dårlig id. Drømmen om fri eksos har svevd over partiet siden Anders Langes dager. At Høyre er motstander, er uforståelig. Partiet har tradisjon for kjedelig, men rasjonell politisk tenkning. Partiets hovedargument, hensynet til familier som kjører barn til barnehage og skole, tåler ikke kritisk etterprøving. Bare tre prosent av rushtidsbilistene er på vei til skole og barnehage, opplyser forskere ved Transportøkonomisk institutt."