Den nasjonale transportplan som Navarsete la frem i går har mange lyspunkt, ingen tvil om det. Norge har et etterslep særlig på jernbane, men også på vei. Spørsmålet er om regjeringens plan er nok til å ta igjen det tapte. Innretningen på tiltakene i planen er rett, men taktskiftet Navarsete annonserte er muligens ikke kraftig nok.
322 mrd kr høres mye ut, men vi snakker om 10 år, altså 30 mrd/år. For å få en jernbane av internasjonal standard og et veinett som oppfyller Norges egen standard, burde det dreid seg om 40-45 mrd/år og halvparten av de ekstra 10-15 mrd burde gått til jernbane og annen kollektivtrafikk. Stamveier er en nasjonal oppgave og bør bygges uten bompenger, mens utbygging i byene bør finansieres av bompenger (også for å trafikken i belasted byområder).
30 mrd er som en middels norsk offshoreutbygging. Mens en offshoreinvestering bare har verdi så lenge feltet er i drift, har en solid vei eller jernbanetrase verdi i ubestemt tid.
Roma ble ikke bygget på en dag. Det kan vi heller ikke regne med for ny jernbane Oslo-Ski. Satsingen på skinnegående kollektivtrafikk i Oslo og Oslo-triangelet er helt nødvendig og bør prioriteres høyest av all jernbaneinvestering i Norge. Tiltak for å flytte langdistansegods fra vei til jernbane (og båt) er også riktig og viktig.
Disse riktige og viktige tiltakene bør likevel ikke være til hinder for nye og kortere traseer for Bergensbanen og Sørlandsbanen (traseer som er klargjort for hastigheter på 200 km/t eller helst mer), såvel som helt ny trase over grensen retning Karlstad/Stockholm. Det er altså bare musskritt i retning av høyere hastighet på lengre strekninger. For at tog ikke skal tape mer terreng til fly (og bil og buss), må de mest effektive tiltakene for nedkorting av reisetid på f.eks. Bergensbanen og Sørlandsbanen iverksettes så snart som mulig. Hvorfor vente?
Satsingen på å fjerne flaskehalsene i stamveinettet er også akutt påkrevet, blant annet av hensyn til lokal miljø og sikkerhet. Men også her er jeg redd for at det blir for puslete.
F.eks. når E6 legges utenom tettsteder og gårdstun i Nord-Gudbrandsdalen må det tenkes litt større enn Vegvesenet har for uvane å gjøre. Per idag er det ikke behov for firefelts motorvei i Gudbrandsdalen, men trasevalget må gjøre utvidelse til fire felt enkelt. I dag er det nok mest fornuftig å legge seg på motorvei B-nivå med 2-3 felt, bred midtstripe/fysisk midtskille og bred skulder (etter svensk stil). Lange forbikjøringsfelt i motbakkene vil bedre sikkerhet og flyten langs Norges hovedvei. Traseen må dessuten legges i jomfruelig mark med minst tilknytning for lokaltrafikk. Særlig ved bygging av tunneler bør det legges opp til høyere standard enn vanlig riksvei, fordi tunneler (i motsetning til veier på flat mark) er svært kostbare og vanskelig å utvide etter at de er bygget og tatt i bruk.
I middelalderen var kravet til offentlig ridevei at den skulle være ryddet for skog i en bredde av 8 alen (5 meter). Dersom kravet ikke var oppfylt måtte bonden betale bot. Selv i dag er det flere steder på E39 og E16 som fortsatt ikke oppfyller dette kravet.
Høyre maser naturligvis nok om mer privatisering, dette er den vanlige tomhjernede Høyre-refleksen og er knapt nok egnet til indremedisin for trofaste skatteallergikere. Det er imidlertid en mangel ved planen at Regjeringen ikke legger opp til prosjektfinansiering, dvs at midlene til utbygging av en bestemt strekning bevilges under ett uavhengig av hvor lang tid utbyggingen tar. Dermed slipper fremdriften i prosjektet å være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet.
Jeg er også redd det politiske presset for flere rådyre fjordkryssinger vil fortsette. Selv om E39 mellom Bergen og Stavanger er sterkt trafikkert, bør nok en vanvittig fjordkryssing som Rogfast sendes langt ut i fremtiden. Rogfast innebærer en 25 km lang tunnel ned til 360 meters dyp under Boknafjorden. Helt vanvittig. Det er langt bedre ressursbruk med hyppigere fergeavganger og raskere ferger. Heldigvis har Regjeringen tatt en del klare forbehold om nærmere vurdering av prosjektet.
lørdag 14. mars 2009
Transportplan: Too little, too late?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar