Det går mot rektorvalg ved Universitetet i Oslo, teologen Wyller utfordrer medisineren Ottersen. Bjørn Hol ved medisinsk fakultet mener at rektor i stedet bør tilsettes.
– En tilsettingsprosess med intervjuer og personlighetstester gir bedre mulighet for å kvalitetssikre rektorkandidatene, sier Hol til Morgenbladet. Hol mener det er kjempeuryddig. Han eller hun er øverste leder på universitetet og skal stå ansvarlig overfor styret. Det burde ha vært et eksternt styre, sier Hol.
Kristian Meisingset i Minerva skriver på samme måte at "UiO trenger en sterk og erfaren leder". På denne måten mener han at UiO vil bli hevet opp fra det middelmådige.
Når folk som Hol og Meisingset uttaler seg på denne måten bygger de øyensynelig på en ide om at Universitetet trenger "gode" og sterke ledere. Hol mener også det bør være et eksternt styre som rektor står ansvarlig overfor. Begge deler er ideer overført fra private bedrifter, begge deler er forfeilet og farlig.
Universitetet er ikke en butikk som drives for å gi best mulig avkastning for eierne. Rektor er derfor ikke en butikksjef ansatt av eierne. Tvertimot, rektor er vitenskapenes fullmektig og rektors lojalitet skal primært være til vitenskapene. Rektor er forskernes og studentenes tillitsvalgte. Rektor og andre ledere skal ikke være offiserer som styrer universitetet etter egne eller andres innfall.
Universitetet blir bra når man ansatter de beste forskerne. Universitetet blir bra når forskerne får ro og tid til å gjøre det de er ansatt for. Universitetet blir bra når de beste forskerne belønnes med mer tid og andre ressurser. Universitetet blir bra når de beste forskerne forfremmes til professor.
Nedkvitne-saken viser hvor galt det går når universitetet får ledere som er sykelig opptatt av å være ledere, av å vise hvem som bestemmer, av å bryske seg med en autoritet som bare finnes på papiret.
Universitetet trenger svake ledere som ikke blander seg bort i alt mulig. Universitetet trenger ledere som leder minst mulig. Universitetet trenger ikke en eller annen lederfjott som tror han kan lede hva som helst bare fordi han har gått et par år på BI. Men bevares, Universitetet trenger ledere som først og fremst er lojale mot vitenskapen og som skjønner hva et universitet er.
Universitetet trenger derfor ledere som ikke ansattes i lukkede fora, men ledere som har legitimitet og tillit hos borgerne i det akademiske samfunn.
Høye bølger og opprørt hav
for 18 timer siden
7 kommentarer:
For 6 dager siden døde en iransk blogger Omid Reza Mir-Siafi i det beryktede fengslet Evin. Omid hadde i ulike innlegg på blogget sin kritisert det iranske regimet, i særs den åndelige lederen khamenei. Dette medførte at Omid Reza ble satt inn i Evin og innlegget medførte til to års fengsels straff....
Det var trist, men dessverre ikke særlig relevant for UiO.
Vær litt forsiktig med å bruke Nedkvitne-saken. Den handler nok mer om andre ting enn faglige prioriteringer ved et institutt.
Men sånn ellers er jeg helt enig i konklusjonen din. :-)
Nedkvitne-saken handler om flere ting, jeg har brukt det som eksempel på overivrig ledelse (jeg skriver faktisk ikke noe om faglige prioriteringer, selv om mitt inntrykk er at det saken begynte med uenighet om prioriteringer).
Modellen er på ingen måte hentet fra privat næringsliv.
Eksemplene jeg brukte var fra Nationaltheatret og Nasjonalmuseet, som begge ansetter eksterne ledere.
Det handler om å ha ledere som 1. kan faget, 2. kan lede, 3. vet hva en stor institusjon er.
Det burde jo alle, ikke minst de ansatte på institusjonen selv, være interessert i å ha.
Alternativet er jo at byråkratiets makt vokser...
Meisingset:
Jeg er enig i at det er relevant å sammenligne med kulturinstitusjoner, jeg er også enig i at universitetsbyråkratiet en større fare enn det jeg har tatt opp (dette er faktisk det beste argumentet FOR sterke ledere, altså som motvekt mot byråkratiet).
Men ideen om eksterne styrer som skal kontrollere institusjonen på vegne av "eieren" (Dept) og ideen om at lederen er styrets fullmektig er helt klart inspirert av privat næringsliv (dette står faktisk i Aksjeloven og er grunnlaget for de mye kritiserte lønnsavtalene for direktører). Det er 97,3% meningsløst å overfør denne ideen til akademia.
PS til Meisingset:
Ditt punkt 2) er det jeg særlig er uenig i. Akademia trenger ikke ledere som kan ledere, akademia trenger ledere som leder minst mulig.
Ditt punkt 1) UiO består av 100 fag, rektor kan bare 1 av disse. MEN rektor må selvsagt forstå hva akademia handler om (kall det gjerne "faget"), sandpåstrøerne i UiOs styre gjør ikke det.
Ditt punkt 3) Ja, det er opplagt.
Legg inn en kommentar