Veipropaganda i Aftenposten

I to uker har Aftenposten beskrevet hvorfor det står så dårlig til med det norske veinettet. Denne serien av artikler i Aftenposten ser ut som rene gavepakken til Frp, selve fest- og fartpartiet, før valgkampen. Det er naturligvis ikke noe faktafeil i Aftenpostens artikler. Problemet er perspektivene fakta blir satt inn i.

Aftenposten sammenligner med veier i andre land. Det ville vært vel så relevant å sammenligne med norsk jernbane på samme strekning. De siste 30-40 årene har farten på stamveiene i Norge økt vesentlig, mens fjerntogene til Stavanger og Bergen (parallelt med stamveiene) er omtrent like langsomme som for flere tiår siden. Dersom Aftenposten hadde sammenliknet norske jernbane med Tyskland, Frankrike eller Spania ville forskjellen vært enda større enn for vei. Det er korrekt at Norge er en sinke i utbygging av vei, men en enda større sinke i utbygging av fremtidsrettet jernbane.

Aftenposten sammenligner Oslo-Stavanger (8 timer) med Porto-Faro (5 timer) i Portugal. Dette er korrekt, men samtidig en tøvete sammenligning: Portugal har 10 mill innbyggere på en fjerdedel så stort areal. Folketettheten er altså 10 ganger så stor som i Norge, dermed er også trafikktettheten tilsvarende større og en 50 mils motorvei fra Porto til Faro knytter hele landet sammen. Sammenligningen med Albania er like misvisende. Albania er på størrelse på Hedmark og har omkring 4 mill innbyggere. Dersom hele Norge var klemt sammen i Hedmark så sier det seg selv at det ville vært en smal sak å binde landet sammen med raske motorveier.

Portugal: Her er det lett å bygge flat og bred vei.

Sammenligning med Sverige er langt mer relevant, bortsett fra at sentrale deler av Sverige har et enkelt terreng med lite behov for tunneler eller dyre broer - der kan man nærmest bare børste bort mosen og rulle ut asfalten. Dessuten har Sverige egen bilindustri, to produsenter av personbiler og to ledende produsenter av lastebiler (Volvo og Scania). Veibygging har derfor vært høyt prioritert og subsidiert.

Sverige. Ikke akkurat Måbødalen.

Aftenposten gjør også et poeng av at veikroner brukes til å vinne velgere. Dette er også korrekt og en del av problemet med norsk veipolitikk. Eksemplene som brukes er imidlertid misvisende. Lærdalstunnelen er både lang og dyr (og var en del av Opseths hestehandel), og den har lite trafikk sammenlignet med veiene i Oslo-området. Men Lærdalstunnelen er del av E16 som er hovedvei mellom Bergen/Hordaland og Østlandet, og dermed en av Norges viktigste stamveier. Lærdalstunnelen gjorde en 3 timer ferge overflødig og dermed ble den eneste vintersikre veiforbindelsen fergefri. Når stamveien nå er lagt om Lærdal er problemet at veien blir bygget med for lav standard (vanlig riksvei i stedet for motorvei B) og fremfor alt at det sløses ressurser på den konkurrerende traseen over Hardangervidda.

Ja, Norge har lav fart. Til gjengjeld er norsk trafikk blant de tryggeste i verden, Frp går naturligvis inn for en dramatisk reduksjon i sikkerheten. (Per Sandberg påstår pussig nok at Trygg Trafikk ikke er kompetente til å uttale seg om trafikksikkerhet, Trygg Trafikk blir altså belært av en råkjører og fyllik om trafikksikkerhet.)

Farten på norske veier kan ikke økes før veistandarden er bedret. I dag er nok litt av problemet at man for å spare noen kroner også på stamveiene, f.eks. E6 Gudbrandsdalen og over Dovrefjell, legger opp til vanlig riksveistandard (med 80 km/t) i stedet for å legge seg nærmere svensk standard med mulighet for 90 eller 100 km/t. En rekke steder med enkelt terreng og minimal bebyggelse, f.eks. over Dovrefjell, vil kostnaden med å lage veien 1 meter bredere og noe rettere være liten. Men en stortstilt utbygging av firefelts motorvei i alle retninger, slik Frp fantaserer om, vil være meningsløst.

God plass for motorvei B.