La oss ikke feire nasjonaldagen

Nasjonen er det ingen grunn til å feire, derfor feirer jeg heller ikke nasjonaldagen. Nasjonalstaten er forfeilet og farlig ide.

Denne ideen sier at en stat helst skal dannes av en nasjon - en folkegruppe med felles historie, språk, kultur og territorium. Norske skolebarn har nærmest blitt indoktrinert med denne ideen fordi den passer så godt med den norske historien: 1814, 1905 og 1945. ”Langsomt ble landet vårt eget” som Sverre Steens norgeshistorie så poetisk og patriotisk heter.

Ideen om nasjonalstaten er nasjonalismens og fremmedfiendlighetens fødselshjelper: Dersom staten bygger på en folkegruppe, dvs. at Norge tilhører vikingenes etterkommere, må det bety at folk som er annerledes egentlig ikke hører til her og i høyden kan tolereres dersom de blir akkurat som oss. I alle nasjonalstater har minoritetene fått føle dette på kroppen: I Norge romani, jøder, samer, og kvener – og i nyere tid pakistanere, somaliere etc. Når den ene nasjonen blir fri til å danne sin egen stat, blir den også fri til å undertrykke den andre folkegruppen som da blir minoriteter i den nye staten. Kosovarene ble tidligere undertrykt innenfor Stor-Serbia, etter løsrivelsen er rollene byttet om: Kosovo-serberne har plutselig blitt en skviset minoritet i den nye staten, mens kosovo-albanere på serbisk side av den nye grensen er enda mer utsatt enn før.

Noen mener at 17.mai handler om Konge, fedreland, og stolte og frie nordmenn i fargerike bunader. Andre hevder at 17.mai er en feiring av demokratiet og rettstaten som 17.mai 1814 ble nedfelt i en revolusjonær grunnlov.

Derfor feirer jeg gjerne grunnlovsdagen. Vi bør feire rettsstaten og demokratiet, ikke nasjonen. Statens fremste oppgave er å beskytte og frigjøre individet, statens oppgave er ikke å "frigjøre" den ene etniske gruppen fra den andre. Spar meg for den selvtilfredse hyllingen av nasjonen.

Jeg hater å innrømme det, men Jagland har gode poeng.

Javisst er de søte, men so what? (bilde fra Aftenposten)