Sexfri sex

Litt kosing er lov bare jomfruhinna er intakt.

Hvilken religion har de strengeste reglene for sex? Dette kan du visstnok få svar på i religionshistoriker D.Ø. Endsjøs siste bok, eller du kan lese kortversjonen i Sexdagbladet, jeg sakser:

- Oralsex og gjensidig onani mellom ugifte ses ikke på som sex i en del kristenkonservative miljøer, også i Norge. Her er det sentrale å bevare jentas jomfrudom. Men med en gang man har oralsex med en av samme kjønn er det selvsagt sex og forbudt igjen, sier Endsjø.

En studie av norske kvinner i bedehus - og tensingmiljø viser hvordan forbudet mot sex før ekteskapet i praksis betyr at alt annet enn samleie er lov. Heteroseksuelle kjærester kan godt «ta på hverandre til orgasme og sånn» uten at det forstås som sex, skriver Endsjø i boka.

I følge Endsjø har islam et langt mer anstrengt forhold til utroskap enn til homserier:
Koranen har heller ikke forbud mot sex mellom kvinner. Sex mellom menn omtales nokså negativt, men straffen for sex mellom menn er likevel betydelig mildere enn de 100 piskeslagene Koranen krever for hetroseksuell utroskap. Om mennene angrer kan de til og med få være i fred.

- Kristendommen er i utgangspunktet den mest sexfiendtlige av alle monoteistiske religioner og den eneste religionen som i utgangspunktet fordømte homse- og lesbesex like mye.

Kristen homofiendtlighet har smittet over både på islam og hinduisme:
- Britene så ned på homotoleransen til hinduene. Da forbudet mot homosex ble innført i India, ble det importert fra det kristne lovverket til britene. Det negative synet på homofili spredte seg også blant hinduer, og regelen finnes fortsatt, om enn som en sovende paragraf, forteller Endsjø.

Men kristendommen har ikke vært entydig negativ til homserier:
I 1578 viet en prest homopar i Roma, han så ikke noe galt i det. Kong James 1 av England sa at Jesus hadde sin Johannes, da må jeg kunne ha min George, og brukte dermed religiøse paralleller for å argumentere for å beholde elskeren sin.

Vi blir dessuten minnet om den frilyndte Luther:
Martin Luther slo i 1524 fast at han i prinsippet ikke kunne forby noen mann å gifte seg med flere kvinner, fordi det ikke var i strid med Bibelen. Ekteskapet har vært i stadig forandring også i kristendommen, og Luthers godkjennelse av flerkoneri har mer eller mindre gått i glemmeboka.

Framleis like forvirra? Ikkje etter neste utgave av Sexdagbladet.