Hvorfor være redd radikal eller konservativ islam, taliban, all-Kaïda, taliban, hijab, "kultur" og slikt når vi har de ufeilbarlige psykiaterne? Sigrun minnet oss i dag om en av Norges største overgrepssaker: Juklerød-saken.
Arnold Juklerød ble tvangsbehandlet på grunnlag av diagnosen "kverulant-paranoia" (såvidt jeg vet var Juklerød den eneste som har fått denne diagnosen). Han kjempet siden for å få fjernet karakteristikken "uhelbredelig og alvorlig sinnslidende" fra journalen, noe legene ved Gaustad nektet. Senere konkluderte en kommisjon med at han var sinnsyk, men uten symptomer: ""..ikke påviselige sinnssykdom kan skjule seg en ikke aktiv eller symptomfri sinnssykdom". Dette må rett og slett ha vært en medisinsk sensasjon, selv om jeg heller til den oppfatning at det var det reneste sprøyt.
Mishandlingen av Juklerød viser hvordan pyskiatere har tilranet seg mer makt enn politi, domstoler og fengselsvesen til sammen. Legene på Gaustad skaltet og valtet uten at noen hadde mulighet til å gripe inn. Forsøkte de kanskje å sette Norgesrekord i maktmisbruk?
Jeg har ingen motforestillinger mot å navngi svina som torturerte Juklerød (og mange som ham), her må allmenne hensyn gå foran personvernet.
Høye bølger og opprørt hav
for 20 timer siden
3 kommentarer:
Det er mange mini-juklerøder i psykiatrien. De får heller ikke fjernet sine diagnoser, selv om de er feil. Psykologen Ståle Einarsen har påvist at mange som mobbes alvorlig i arbeidslivet, ikke blir trodd, og derfor får paranoia-diagnose av psykiatrien.
Man må ikke gjøre Jukløerød-saken til noe så enestående at man glemmer alle andre.
Helt enig.
Juklerød er toppen av isfjellet og ble veldig synlig fordi Juklerød var veldig sta og retthaversk.
Juklerød er langt fra unikt tilfelle men illustrerer godt hvor galt det kan gå.
Problemet til Juklerød var at han forsøkte å tilbakevise en selvbekreftende diagnose.
Hadde han isteden plukket hele rekken med argumenter fra hverandre og tatt for seg de enkelte punktene der han kunne påvise at han hadde rett så kunne han seiret med ihvertfall halve saken.
Ellers kan man merke seg at det finnes svært få innsatte i norske fengsler som anser seg som skyldige eller rettferdig dømt..
Etterhvert som glemselens slør visker ut enkelthetene og de sakkyndige i sakene går bort blir stadig fler saker trukket frem for å omstøtes.
Kanskje er det lettere å argumentere for en sak hvis motparten ligger i graven?
Legg inn en kommentar