BT driver kampanjejournalistikk

Vox har satt søkelyset på diskutabel redaksjonell praksis i Bergens hovedavis, selveste BT.

Derfor tar jeg frem Jostein Gripsruds kronikk fra DN 18.april i år, der han dokumenterer at BT driver slett journalistikk i en temmelig tvilsom kampanje mot gjenvalg av Sigmund Grønmo som rektor ved UiB. Jeg sakser:

Avis i kamp

Rektorvalgkampen ved Universitet i Bergen bringer opp viktige presseetiske spørsmål.Universitetene i Oslo (UiO) og Bergen (UiB) har nylig avviklet rektorvalg. Disse institusjonenes ansatte har nemlig det viktige, lovbestemte privilegium at de velger sin toppleder. Ordningen henger sammen med at universitetene i vestlig kultur skal være steder for nysgjerrighetsstyrt kunnskapsproduksjon og -formidling.

Universitetene er samfunnsmessig sett blitt stadig viktigere ettersom alskens kunnskap har sterkt økende økonomisk betydning og en svært stor del av ungdommen søker høyere utdannelse. Ønsket om hardere målstyring og tilhørende ledelsesformer er blitt stort både hos myndighetene og i næringslivet. Over hele Europa er det derfor strid omkring universitetenes ledelse, finansiering og samfunnsrolle.

Dette er noe av bakgrunnen for at rektorvalgene ved UiO og UiB i 2005 og 2009 oppnådde mediedekning. Men valgene ble etter norsk tradisjon (dette er et land der statsministeren må minne folk om at "Norge er et land i verden") også i år fremst dekket som lokale saker. DN skrev følgelig ingenting, Morgenbladet viste seg som oslosk lokalavis, Aftenposten skrev intet om UiB, Bergens Tidende (BT) skrev intet om UiO.

Men de overgripende konfliktlinjene var en viktig del av bakgrunnen for BTs dekning av valget ved UiB, formidlet via lokale forhold. BT valgte side, mot universitetsdemokratiet. Oppslagene som kom alt ifjor høst, signalerte redaksjonell kamp mot den sittende rektor, Sigmund Grønmo, en prinsippfast forsvarer av universitetets egenart. Gjenvalg skulle hindres.

Det lyktes ikke, han ble gjenvalgt med klart flertall nå i april. Men BT leverte et pedagogisk nyttig eksempel på hvordan et dominerende medium kan bruke muskler og tvilsomme midler for å oppnå sine mål. I en knallhard kampanje på over et halvt år inngikk alt fra vulgær mccarthyisme (eget oppslag om at Grønmo var m-l-er for 40 år siden) til klart forkastelig bruk av anonyme kilder. Motkandidaten Rolf Reed, som tidlig gikk inn for at rektor egentlig ikke burde velges, men ansettes, ble aldri viet et eneste kritisk oppslag.

En avis som aldri har brukt sin tilkjempede adgang til universitetets styremøter, som sjelden har skrevet om universitetet i det hele tatt, og da helst i negative vendinger, ville altså plutselig hindre et bestemt utfall av rektorvalget. Det er oppsiktsvekkende. Det sier sitt om viktigheten av kampen om universitetene. Og avisens medieetiske overtramp i kampens hete har allmenn interesse.

"Kritikkstorm mot mektig UiB-rektor", sto det med fete typer lørdag 4. oktober. For de fleste ansatte var denne vinden ukjent. Men journalist Kjell Østerbø hevdet å ha snakket med "flere titall personer på og rundt universitetet" som kjente til den. Altså for eksempel 20. Noen - et ukjent antall - av disse ønsket å kritisere rektor og universitetsdirektøren - anonymt. Det var uklart hvem av de to lederne hvem eller hvor mange egentlig kritiserte for hva.

Disse faktafrie vurderingene ble hverken underbygd med argumenter eller eksempler. Hvem hadde Østerbø snakket med? Hvordan ble de plukket ut? Ingen visste, ingen vet. Det var i tillegg tre navngitte kilder i reportasjen. Alle var negative til Grønmo, som selv ble helt alene om å fremsette et annet syn. Ingen kvalitetsaviser i den vestlige verden ville trykt noe slikt. Hvilken idiot som helst kunne laget et lignende oppslag om BTs ledelse etter en rundtur i BT-huset.

Artikkelen besto med andre ord av organisert, anonym skittkasting. Men i lederen samme dag var BT allerede i gang med å betrakte de anonyme, ikke-argumenterte påstandene som ugjendrivelige fakta. Det er en avis som virkelig vil noe med sjabert arbeid!

For som alle vet: Anonyme kilder skal det svært sterke grunner til å bruke. BTs egen medarbeider Frank Rossavik, nå i Morgenbladet, skrev 11. oktober 2006 i sin BT-spalte blant annet: "Det jeg selv leser med størst mistro er saker basert på anonyme kilder, spesielt i farvann der de potensielle kildene er mange." UiB er desidert et slikt farvann.

---------------
Jostein Gripsrud er professor i medievitenskap ved UiB