Anitsemittismen på fremmarsj

Anti-semittismen er på fremmarsj i Europa. Den er ikke bare på fremmarsj, den er langt på veg politisk korrekt. Den ene varianten opptrer som et såvidt merkbart krydder i venstre-sidens kritikk og mainstream-medias dekning av Israel. Den andre og skumleste varianten er den nye anti-semittismen, den er forkledd som feminisme, religionskritikk og krig mot terror. Den er dermed ikke anti-semittisme i ordets forstand, men Carsten Agger og Øyvind Strømmen viser at parallellene, nesten ned til den minste detalj, mellom mellomkrigstidens anti-jødiske stemning og dagens islam er så klare at vi godt kan kalle dagens front mot islam og muslimer for den nye anti-semittismen. Den nye politisk korrekte anti-semittismen kler seg ikke i brune skjorter og pynter seg ikke med hakekors, den er tenksom, bekymret, intellektuell og humanistisk. I ekstreme varianter baserer den seg akkurat som tidligere tiders antisemittisme på oppspinn og skremselspropaganda.

Det paradoksale er at dagens "islam-kritikere" ser Israel som en forbundsfelle, den nye anti-semittismen er altså pro-jødisk og pro-Israel. Dermed appellerer den også til mange kristenkonservative. Kampen for Israel og mot palestinske terrorister kan på denne måten settes inn i en større sammenheng: Palestinerne blir ikke lenger et kuet folk, men utsendinger fra et truende islam. Carl I. Hagen så raskt potensialet i denne cocktailen, en strategi Siv Jensen har videreført.