EDIT
Signaturen Birgir skriver hos Kjellemann:
"Tilgivelse er å GLEMME. ”
Den uendelige remsen av kommentarer og nidkjære forfølgelsen av Kjellemann tyder på at dette er en regel bl.a. Birgir (og andre Kristenbloggere) har GLEMT. 
Redaktøren for Kristenblogg, Andreas Hesselberg, og hans våpendragere har den siste tiden vært i en fascinerende nettbasert disputt med bloggeren Kjellemann. Det virker som kombattantene har glemt hva det handlet i utgangspunktet, selv har jeg i allefall ikke forstått det. Min sympati er uansett mest med Kjellemann som blir angrepet av disse korsfarerne. At Hesselberg truer med å saksøke Kjellemann og stenge bloggen viser ikke bare velutviklet dobbeltmoral men også at noen er godt forsynt med frekkhetens nådegave.
Det mest underlige med denne disputten er altså at ord som "hevn" og "saksøke" opptrer titt og ofte, jeg er forbauset over hvor smålige, hevngjerrige, nedlatende og nidkjære disse folkene bak Kristenblogg er. Avstanden mellom liv og lære kunne knapt vært lengre. Jeg har allerede sitert Bergprekenen som burde være en god oppsummering av det kristen-humanistiske verdigrunnlag. Jeg gjentar noen fine formuleringer jeg antar Hesselberg kjenner minst like godt som meg:
- Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.
- Den som sier til sin bror: 'Din idiot!' skal være skyldig for Det høye råd.
Jeg har også lagt merke til at Kristenblogg har et anstrengt forhold til den katolske kirke, men la oss likevel se på kardinalsyndene og kardinaldydene som tar opp i seg mye av Jesu lære. Jeg tror Andreas Hesselberg, hans fotsoldater og vi andre har godt av å tenke på. Først de av kardinalsyndene Hesselberg særlig bør merke seg:
- Vrede
- Hovmod, forfengelighet
- Griskhet (denne tar jeg med for sikkerhets skyld)
Vi bør altså tilstrebe mindre av de ovenfor og mer av dydene nedenfor:
- Tilgivelse
- Ydmykhet - beskjedenhet og det motsatte av selvsentrert oppførsel
- Godhet - ha medfølelse og sympati uten fordom
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar