Frp-koden: Elite mot elite

Magnus Marsdal skriver om Frp-koden i VG, Frps egen avis: På den ene siden raser Frps folk mot kultureliten og vil strupe støtten til norsk kultur, på den andre siden vil Frp føre en politikk som er til beste for den økonomiske eliten. Carl I. Hagen sa det i følge Marsdal rett ut til Pål A. Skjervengen: "Du må ikke glemme Pål Atle at det er Jan Simonsen og folk som ham som skaffer partiet velgere slik at du kan reise rundt og holde foredrag for direktørene."

Det er ingen tvil om at Frp dyrker den hellige inkonsekvens: På den ene siden ynder de å fremstille seg som partiet for folk flest (ved å distansere seg fra fiffen, bedreviterne og det politisk korrekte), samtidig fremmer de en skattepolitikk som det store flertall av deres egne velgere er mot. Marsdal mener dette ikke er en selvmotsigelse, men snarere en sleip taktikk. Kanskje han har rett.

Uansett minner det om Bush-klanens taktikk: ved å snakke om "values" og dessuten appellere til frykten hos folk flest klarte Bush 2 å sanke stemmer hos fattige folk som tapte på Bush økonomiske politikk. De som er godt kjent med europeisk historie i forrige århundre vil også dra kjensel på denne merkelige alliansen mellom den frustrerte arbeiderklassen/småborgere på den ene siden og storkapital på den andre. Hint, hint.