Bekymringsmelding
Når Hege Storhaug omfavner regjeringens nye asylpolitikk er det all grunn til bekymring. Festung Norwegen er det mest iøynefallende ved Soria Moria II mener Morgenbladet. Se også Heikkis omtale av Storhaugs konspirasjonsbok.
Samtidig
Aslak Nore intervjues av BT (25.okt) og han sier:
- Den amerikanske patriotismen har ikke røtter i etnisk nasjonalisme. Det er en forfatningspatriotisme knyttet til grunnloven og forfatningen. Dette er ting barna må repetere daglig på skolen.
- Kan vi endre eller utvide grunnlaget for vår form for nasjonalfølelse, spør BT.
- Jeg ønsker å dra i gang debatt om hvordan man kan skape patriotisme som kan fungere samlende. USA går ganske langt i å tillate religiøse minoriteter å leve som de vil. Samfunnet klarer å være skamløst patriotisk, samtidig som de aksepterer grupper som vil leve annerledes liv, for eksempel amish eller de hasidiske jødene. Vi må akseptere at noen vil leve annerledes.
Gerhard Helskog sier i samme artikkel:
- USA er et brutalt kapitalistisk samfunn. Men det har den positive siden at hvis du er villig til å jobbe hardt, og du er flink, blir du ansatt. Det spiller ingen rolle om du går med en rar hatt. Halvparten av bedriftene i Silicon Valley er startet av innvandrere.
Professor Ole Moen nyanserer bildet en del:
- Det amerikanske patriotismen er sjåvinistisk. Det er en kultur som er svak for retorikk og preget av uvilje til å se sannheten. Det gir et grunnleggende sprik i mellom ideal og virkelighet.
Sluttresultat
Nore er nok ingen stor tenker og hans omtale av det amerikanske systemet får viktig korrektiv fra Moen, men Nores og Helskogs observasjoner og oppfordring om at vi må lære oss å leve med mangfoldet, er likevel svært viktig og milevidt fra Storhaugs totalitære, halvrasistisk linje.
Nå er det i og for seg ingen prestasjon å overgå Storhaug intellektuelt, så Nore har fortsatt ingen grunn til å posere. Men ett poeng får han.
La oss drite i kjønn
for 9 timer siden
9 kommentarer:
"Det er en kultur som er svak for retorikk og preget av uvilje til å se sannheten. Det gir et grunnleggende sprik i mellom ideal og virkelighet."
Dette høres da fryktelig kjent ut. ;)
Du mener Norge?
Vel, dette er professor Moens ord, og jeg synes det er interessant at en akademiker som kjenner USA så godt (og altså ikke baserer seg på stereotype oppfatninger) ordlegger seg slik.
Uvilje mot å se sannheten er vel så altfor menneskelig, noe Ibsen nok ville nikket gjenkjennende til.
Ja, Norge - og sikkert mange andre land.
Jeg vil vel også si at Norge, som et langt mindre land (og en mindre språksone) enn USA er utsatt for større risiko for å snakke seg selv opp i skyene. Sannsynligheten for å bli korrigert av noen som benytter samme språk og samme kommunikasjonskanaler er mye mindre. Det er litt som forskjellen mellom en bokhandel i en småby og en storby. Begge kan ha sine svakheter, men sannsynligheten for mangfold er større i den store.
Eller kanskje det er stikk motsatt?
De fleste amerikanere forlater aldri eller sjelden USA, de er så store at de har nok med seg selv. De fleste nordmenn derimot behøver bare reise noen kilometer østover for å få et nytt syn på gamlelandet. Amerikanere ser ytterst sjelden utenlandsk film eller tv, selv i Frankrike er amerikansk film dominerende. Etc.
Jeg har ikke så mye tro på å lære om verden ved å reise til den som turist. Barrierene er for store, og desto mer man har å lære, desto større blir barrieren. Å lære et helt fremmed land å kjenne ved å besøke det som turist er meningsløst. Det eneste du lærer er: "Dette er helt fremmed. Det finnes noe annet enn det jeg er vant til." Men for å virkelig komme videre må det mer til, så som bøker eller lengre opphold.
Samtidig har USA interne forskjeller som er en del større enn de en nordmann opplever ved å krysse Svinesund. Og som amerikansk satelittkultur er vi en del av den samme innadvendte tendensen.
Men det jeg snakker om her er alt det som skjer utenfor midtstrømmen, både der og her. Jeg snakker om hvilke stemmer som finnes, uten at de nødvendigvis slipper direkte til i de store mediene. Det amerikanske mangfoldet er selvsagt langt større, om ikke annet pga flere innbyggere. Og det igjen har en positiv indirekte effekt, ved at det er et større utvalg av ideer som kan påvirke de som er åpne for det.
Hvis du f.eks. er amerikaner og ønsker informasjon om et politisk spørsmål, og du går ut leter blant det ypperste som finnes av politiske analyser om dette spørsmålet i amerikansk kontekst, så finner du et langt bredere utvalg av ideer enn om en nordmann gjør det samme. Selvsagt. Fordi det er flere universiteter, flere tenkere, flere kunnskapsrike amatører. I Norge risikerer du at store områder av dette spørsmålet ikke er dekket i det hele tatt, fordi det ligger utenfor den dominerende tolkningen.
Langt på vei enig. Turister (særlig de amerikanske .....?) forholder seg ganske overfladisk til stedene de besøker, noen insisterer til og med på å forholde seg overfladisk (oppsøker det som er kjent og kjært, kjent språk, kjent mat etc).
Mangfoldet i USA er nesten ubegripelig for oss norskinger, og da mener jeg mest det kunstneriske og intellektuelle. Jeg er selv i akademia og har enorm respekt for amerikanske universiteter.
Men det er mulig at vi her har to litt forskjellige diskusjoner. De fantastisk hyggelig, kunnskapsrike og fritenkende amerikanerne jeg kjenner kan også være forbløffende dogmatiske når det gjelder USA og amerikanske forhold.
"Turister (særlig de amerikanske .....?) forholder seg ganske overfladisk til stedene de besøker, noen insisterer til og med på å forholde seg overfladisk (oppsøker det som er kjent og kjært, kjent språk, kjent mat etc)."
Selv når man utsetter seg for noe virkelig fremmed får man ikke egentlig kjennskap til kulturen man opplever. Du kan ikke ta del i noen ekte samtaler - alt foregår i konteksten av turisme. Det skal en del til å bryte de barrierene. Du trenger en omvei for å komme inn på noe ekte. Det er ikke nok å bare være der. Jobbrelasjoner er kanskje en god måte. Bøker er enda bedre, og de kan du lese hjemme.
For å si det på en annen måte: Hvis en utlending skal tilbringe 2 uker i Norge som turist, finnes det noen aktiviteter de kan gjøre som vil gi dem bedre innsikt i dette landet enn å bruke tilsvarende tid hjemme på å lese bøker om norsk kultur, politikk og historie?
(Btw - denne er artig, også/spesielt for nordmenn, hvis du vil lære om hvordan vi oppfattes av utlendinger.)
"De fantastisk hyggelig, kunnskapsrike og fritenkende amerikanerne jeg kjenner kan også være forbløffende dogmatiske når det gjelder USA og amerikanske forhold."
Det kan hende opplevelsen er gjensidig. ;)
Selvsagt gjensidig, det er jo tross alt vi som bor i verdens beste land. :)
Slik jeg opplever amerikanere og nordmenn flest er vi svært like. Amerikanerene kan kanskje være noe mer brautende, og likner kanskje på det vis mer på den jevne Sjællander. Dette er dog noe som først kommer til uttrykk når man har blitt kjent; i begynnelsen er både nordmenn generellt og amerikanere generellt relativt sjenerte og lukkede (mine generaliseringer etter møter med artene).
Det som kanskje kommer som en overraskelse er derimot at også blant amerikanerene er det en hovedbeskjeftigelse å klage over veistandarden. Skjønt, etter å ha blitt fortalt hvorda ståa er "på bøgda" i california og midtvesten så skjønner man jo at vi egentlig ikke har så mye å fare med her i mor gnore. Merkelig lell, at vi skal være så like at vi pirker på nokså nøyaktig det samme i hverdagen...
Legg inn en kommentar