En ny undersøkelse utført av VG avslører graverende arbeidsforhold for norske brannmenn. Ansatte i brannvesenet arbeider nesten daglig i livsfarlige røykgasser, glovarme flammer og oppe i høye stiger der de kan falle ned. Hver tredje brannmann har deltatt i utrykninger der de har kjørt farlig fort. Ni av ti brannmenn oppgir at de har blitt truet av livsfarlige flammer i jobben.
- Arbeidet er så hardt at jeg ofte er gjennomvåt av svette, sier garvet brannmann (som ønsker å være anonym av hensyn til familien).
Oppdatering: Brannmenn blir også truet av bevæpnede, utenlandske agenter.
Giftig røyk, livsfarlige flammer og blodslit. VG avslører graverende arbeidsforhold i brannvesenet.
Sinne og makteslause i Sápmi
for 4 timer siden
4 kommentarer:
Jeg er selv en polititjenestemann som ikke helt forsto meningen med debattinnleggene dine rundt undersøkelsen ad trusler og frykt i politiet. Jeg skjønte hva du mente, men ikke hva du ville si.. Klager vi for mye? Jeg mistet en god kollega for ca 8 mnd siden. Han ble drept, og jeg, familien hans og utallige kolleger sliter fortsatt stort med å komme over sorgen. Dette er forøvrig 2. gang jeg har mistet en god kollega på jobb. Jeg takler frykten og angsten rundt hva som kan skje meg sammen med familien min, men den er der likevel, og det føles ikke godt. Skal jeg da ikke få lov til å erkjenne at det er slik i en anonym undersøkelse? Når det er sagt: Brannmenn er noen virkelige HELTER! Alle i politietaten har stor respekt for jobben de modige damene og herrene gjør for oss!
Statistikken viser at det generelt er svært trygt å jobbe i politiet (langt tryggere enn å jobbe i skogen eller i landbruket). Det er bra. Det er et kompliment både til politiet og til det norsk samfunnet.
Det er selvsagt uakseptabelt at polititjenestemenn trues privat, og det er bra at dette dokumenteres. Problemet med AJ er selvsagt at han bruker dette som et forhandlingskort overfor arbeidsgiveren.
Men altså: Det er generelt trygt å jobbe i politiet. Dessuten er det en jobb der man er spesialutdannet for å takle farlige situasjoner, alle som går inn i yrket vet dette. Det er ingen særskilt grunn til å klage.
Ja, du har selvsagt rett i at få blir drept eller alvorlig skadet i politiet, og takk og lov for dèt. Jeg vil imidlertid understreke at det er på tross av - ikke på grunn av. Jeg stod som nevnt to drepte polititjenestemenn nær, og det er vel med på å forverre frykten jeg allerede følerr på ganske jevnlig basis - om jeg ønsker det eller ei. Jeg føler ikke at det er trygt å jobbe i politiet. Kanskje du kan forsøke å se hva som ligger bak tallene? Jeg tror frykten for at mennesker - ofte svært uberegnelige sådane - skal skade oss, våre kolleger, vår familie osv er verre å leve med enn fryten for at man en gang kanskje skal velte med traktoren e.l. Vanskelig å forklare, men jeg vet at svært mange lever med frykten, og det er ikke godt - selv om vi har valgt yrket på egenhånd. Jeg klager ikke, - jeg sier det ikke engang til mine nærmeste - men slik er det likevel..
Hva kan jeg si annet enn at det er ganske trygt å jobbe i politiet?
Nå er det slik at man i mindre grad frykter det man føler man kontrollerer selv. "Gærne voldsmenn" er en kilde til fare man ikke kontrollerer selv, derfor er folk mer redde for dette enn for å kjøre bil.
Så nok en gang: Det er selvsagt uakseptabelt at politimenn og deres familier trues privat. Jeg vet ikke hva kan gjøre for å løse dette problemet, bevæpning er iallefall ikke hjelp. Et politi som er ryddig, orntli og professjonelt til fingerspissene er uansett en fordel.
Samtidig: Politimenn er statens voldsmakt og vold/farlige situasjoner er en del av yrket.
Legg inn en kommentar