søndag 3. august 2008

Byen vi elsker å hate

"Det svir i patriothjertene at Oslo kommer dårlig ut i Storbyundersøkelsen," skriver Wang-Naveen i Aftenposten. Storbyundersøkelsen viste at andelen som kan tenke seg å flytte fra byen er langt større i Oslo enn i de andre storbyene, bare en av tre føler seg hjemme i Oslo. Dette burde egentlig ikke overraske. Det er snart bare naive drømmere som Erling Fossen som tror at folk flytter til Oslo fordi det er så kult å være urban eller fordi Oslo er en så strålende by å bo i. For de fleste er Oslo knapt noe mer enn et akseptabelt venterom på vei til et bedre sted. Fakta er at folk flytter til Oslo første og fremst på grunn av det gode arbeidsmarkedet.

I rettferdighetens navn skal det sies at Oslo har mange gode sider, jeg bor jo her selv og trives godt. Men man skal være særdeles velvillig innstilt for å påstå at Oslo er penere enn Bergen, Ålesund eller Trondheim. Oslo er jo i det store og hele en ganske sjarmløs by. For oss 70 % osloboere uten røtter i Oslo blir Erling Fossens og vestkantguttenes dyrking av det urbane intet mindre enn parodisk, som John Olav Egeland skriver i Dagbladet 29.juli. Det paradoksale er at Oslos sjarm og trivsel er å finne i bydelenes småby- og landsbyliv. Mens folk som Erling Fossen hyller storbyen i ord, praktiserer de småbylivet på Grünerløkka, Torshov eller Grønland.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Godt sagt! Oslo er vel heller ingen storby - snarere en stor småby. Bor her selv, men sjarmen i Norge er lettere å finne på de mindre stedene. Oslo er ikke spesielt vakker arkitektonisk, og det skjer vel strengt tatt ikke så mye her at det er noe å skrive hjem om. Køben og Stochkolm kan vel til dels kalle seg storbyer, men det er først når man har oppholdt seg over lenger tid i byer som feks Berlin, Paris og London at man fatter begrepet storby.

Amos Keppler sa...

Jeg vandret rundt i byen i to dager på jakt etter noe interessant å fotograferre. Jeg fant bare blitzhuset og vår frelsers gravlund.

Byen er et høl, rett og slett.