Hovedverneombud Mette Børing var tidligere medvirkende til mobbingen av nå avsatt historieprofessor Nedkvitne. Nå er hun på ferde igjen. Hun vil gjøre noe med "gubbeveldet" fordi det visstnok skader arbeidsmiljøet:
– Jeg er helt enig. Særlig i maktforholdet mellom yngre og eldre vitenskapelig ansatte er dette et problem, og spesielt i profesjonsmiljøene.
Børing er altså hovedverneombud ved landets fremste akademiske institusjon, men har likevel ikke skjønt et kvidder av hva en akademisk institusjon er.
Studentpolitikeren Aksel Braanen Sterri (forøvrig sønn av Bjørgulv Braanen) sier:
– Forskeryrket har vært isolert og privilegert. De sitter på kontorene sine og tenker sånn: «Dette er mitt fagfelt, administrasjonen er til for meg, så jeg kan gjøre hva jeg vil».
– Universitetet har en strengt hierarkisk struktur der de som sitter på prestisje- og innflytelsestoppen er gamle professorer med store nettverk, flertallet menn. De har en kultur der de knytter all sin prestisje til sitt lille, smale forskningsområde, og dermed hegner veldig om seg og sitt, sier Kim Kantardjiev.
Dette er en god beskrivelse av situasjonen. Sterri og Kantardjiev tror de her fremmer en smart kritikk, tveritmot er det en god beskrivelse hvordan det skal være. Professorene skal være autonome om de vil, professorene skal være privilegerte (dette kalles akademisk frihet), administrasjonen skal være til for professorene, professorene er ledende innenfor sitt område og det skulle bare mangle om det ikke skulle sitte på prestisjetoppen, og professorene skal dyrke sitt forskningsområde.
Dette handler ikke om arbeidsmiljø, det handler om akademisk eksellens. Det har tydeligvis ikke Sterri, Børing og Kantardjiev peiling på. Spar oss for dette våset.
Oppdatering: Sterri har en kommentar nedenfor.
Børing: Stalinist, maktkåt, ond, uinformert, korka eller inkompetent? Eller alt på en gang?
Bør denne turisten betale besøksbidrag?
for én dag siden
4 kommentarer:
For en gangs skyld er jeg uenig med deg, Konrad. Jeg er enig i at "Universitetet har en strengt hierarkisk struktur der de som sitter på prestisje- og innflytelsestoppen er gamle professorer med store nettverk, flertallet menn" er en god beskrivelse av situasjonen, men jeg er ikke enig i at det nødvendigvis er faglig eksellense der bestemmer hvem der sitter på toppen av hierarkiet. Politikk betyr smertefullt mye i akademia, og min nyvunne erfaring er at det betyr mer i fag der det finnes en smule penger -- eksempelvis fag som grenser mot medisinske eller ingeniørvitenskapelige anvendelser -- enn i strengt abstrakte fag. Men politikk har betydelse over hele fjøla, og det er ikke alltid den som er faglig sterkest som vinner.
Joda, jeg setter det på spissen, penger og intern politikk spiller en rolle og systemet er et stykke fra det perfekte. Problemet med de omtalte personene er at de overhode ikke forholder seg til vitenskapelig kvalitet. I akademia er det fagfolkene (de gode) som skal bestemme, det er ikke tilfeldig administratorer som skal ta faglige beslutninger. Dersom jeg havner på sykehus er det legespesialistene som tar medisinsike beslutninger, det er ikke direktøren, eller kontorsjefen eller sekretæren - og takk for det!
Konrad, jeg tror vi er mer enige enn du tror. Poenget med mitt utsagn, som jeg ser kan mistolkes, er at det er for få professorer som tenker "vi". Det gjelder ikke bare professorer, men også ledelsen på alle nivåer. I stedet for at en søker å gjøre Institutt for statsvitenskap, som jeg kjenner best, til et bedre sted å være for både studenter og ansatte og samtidig ønsker å øke kvantum og kvaliteten på forskningen som gjøres, så tenker mange på seg selv isolert.
Det er denne tankegangen som må snus. Ikke å fjerne de vitenskapelig ansattes akademiske frihet.
ABS: Det var betryggende å høre. Men dersom det blir best forskning om man jobber isolert eller i små grupper, så er det ingen grunn til å endre på det. Det er fullt mulig å ha godt arbeidsmiljø selv om man ikke jobber på samme prosjekt. Jeg har selv jobbet så lenge i forskning at jeg vet hvor lite fruktbar det er med kunstig eller påtvunget samarbeid.
Legg inn en kommentar