Psykologi bak politisk ideologi?

Grunnleggende personlighetstrekk har betydning for hvilke ideologier man føler seg tiltrukket av. Subjektiv trusselopplevelse er den faktoren med største betydning for politisk intoleranse. Noen personligheter er mer disponert for følelse av å være truet, og disse er mer intolerante og mindre opptatt av borgerretter enn personer som av natur er rolige. Høyreekstreme har jevnt over en sterkere følelse av å være truet. Psykologisk usikkerhet og emosjonell ustabilitet (tendens til ubehagelige emosjoner som angst og sinne) fører i stor grad til at personene blir politisk intolerant. Folk som er åpne for nye erfaringer er også langt mer politisk tolerante enn andre.

Hvordan minoritetsgrupper eller stigmatiserte grupper omtales i offentligheten har stor betydning for toleranse overfor disse gruppene. Dersom informasjon i offentligheten gir sterkt inntrykk av at en gruppe bryter normer for akseptabel atferd vil mange, også personer som er mer tolerante av natur, nekte å tolerere gruppen. Dersom gruppen og dens atferd i stedet beskrives som "ordentlig" og "skikkelig" vil som regel majoriteten tolerere gruppen, selv om gruppen ellers er upopulær og ansees som ekstremistisk. Betydningen av slik "framing" i massemedia er dokumentert bl.a. når det gjelder folks holdning til Ku Klux Klan.

Kilde:

J. L. Sullivan and J. E. Transue: THE PSYCHOLOGICAL UNDERPINNINGS OF DEMOCRACY: A Selective Review of Research on Political Tolerance, Interpersonal Trust, and Social Capital. Annual Review of Psychology, 50: 625-650 (1999) .