Absurd debatt om debatt om debatt

"Dermed er vi havnet i den paradoksale situasjonen at vi mer enn noensinne må tørre å ta debatten om islam, samtidig som vi ikke for alt i verden kan ta debatten om rasisme. Vi må kalle en spade for en spade, men kan ikke kalle en rasist for en rasist. All ekstremisme er like farlig, sier man, som om det liksom skulle være like ille å være ekstremt mot rasisme som å være ekstremt for rasisme. Den unge venstresida må bedrive ytringsansvar, men det er blir sensur å avkreve det samme fra andre." Skriver Klassekampen på lederplass

Eivind Trædal er en av disse fra "den unge venstresida" og han mener vi står overfor et kollektivt stockholmsyndrom blant norske redaktører:

En strøm av anklager om sensur, knebling og undertrykking av standpunkter gjør
at norske redaktører rammes av et slags kollektivt Stockholm-syndrom: De vet
godt at de ikke er del av noen sammensvergelse mot innvandringskritiske stemmer.
Allikevel bøyer de seg for retorikken. De hever frem påstandene om sensur og
knebling, av frykt for å fremstå som en fiende av ytringsfriheten.

Trædal ble selv gjenstand for Aftenpostens vrede da han tillot seg å sitere fra Tybring-Gjeddes kronikk: Korrekt sitering og nevning av navn ble plutselig til sjikane og ansvar for at TG gikk ned for telling.

Her må jeg være enig med Anne Viken: Det er feigt og patetisk å angripe unge for at de bruker ytringsfriheten slik den er ment å brukes. Trædal er en ung mann uten posisjon, i motsetning til Tybring-Gjedde som er en mann med penger, posisjon, nettverk.