lørdag 3. desember 2011

Narsissisten: Forelsket i sitt eget skjøre speilbilde

Psykatrenes rapport om ABB er omstridt og det er derfor verdt ta en nærmere titt på den mest nærliggende alternative diagnosen: narisissistisk avvik. Psykiateren Ulf Åsgård påpeker at ABB mangler sentrale symptomer på schizofreni og Åsgård mener ABBs "vrangforestillinger" peker mer i retning personlighetsforstyrrelse.

Psykologene skjelner mellom personlighetstrekk og personlighetsavvik. Vi har alle personlighetstrekk, når spesielle personlighetstrekk blir sterke og dominerende slik at de blir svært plagsomme, skadelige eller alvorlig hemmende dreier det seg om avvik ("disorder"). Narsissistene er egentlig ikke psykotiske (ikke hallusinasjoner), men har ofte svak realitetsorientering.

Narsissistene kjennetegnes ved (i følge Sperry):

  1. Atferd: Forfengelige, skryttete og snobbete. De fremstår som selvsikre og selvsentrerte, og de har en tendens til å dominere samtaler, fiske etter beundring, og til å opptre pompøst og dels ekshibisjonistisk. De er også utålmodige, arrogante og samtidig overfølsomme. De utnytter ofte andre personer og bruker dem bare til å behage seg selv. De er ofte behagelige, omgjengelige, innsmigrende og sjarmerende, men har problemer med å gjengjelde andres empati. I vanskelige situasjoner opptrer de ansvarsløst og med forakt overfor andre.
  2. Tanker: Tenkningen er umoden, udisiplinert og preget av overdrivelser. De fokuserer ofte på vage bilder og generelle tema, snarere enn på fakta og konkrete saker. De har et avslappet forhold til fakta, forvrenger sannheten, og driver ofte omgåelser av fakta og selvbedrag for å opprettholde illusjoner om seg selv og det de holder på med. Samtidig er tenkningen utpreget lite fleksibel. De har overdrevne forestillinger om hvor viktige de selv er, og har ofte helt urealistiske målsetninger om makt, penger og dyktighet. Alt dette blir rettferdiggjort med forestillinger om at de har særlige retter og er spesielt viktige personer.
  3. Følelsesliv: De har en aura av selvtillit og nonsjalanse, unntatt når selvbildet er truet - da reagerer de som regel på kritikk med raseriutbrudd. Følelser overfor andre pendler mellom overidealisering og nedvurdering. På grunn av manglende evne til empati er personlige relasjoner ofte ustabile eller overfladiske.
Kilde: Sperry, Len. Handbook of Diagnosis and Treatment of the DSM-IV Personality Disorders. New York, 1995.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Et lite spørsmål: Brua fra denne personlighetstypen til drapsmannen?

Konrad sa...

Hæh?

ABB har åpenbart narsissistiske trekk. Men om dette er utslag av hans påståtte schizofreni eller om han "bare" er narsissist er uavklart.

Det er ikke en personlighetstype men et voldsomt personlighetsavvik. Det dreier seg om tolkning av ABBs samlede batteri av symptomer. En narsissist er ikke psykotisk, det er poenget.

ABBs utvikling fra stille gutt til vill drapsmann og terrorist kan utmerket godt forklares som narsissisme.

Comprende?

Anonym sa...

Ad Hæh?

Jo poenget er dette:

Du gjengir noen kriterier for diagnosen narsissisme. Ingen av disse peker mot vold, men heller i retning av svindel og/eller tilbaketrekning.

Det er beskrevet tilbaketrekning fra ABB, så så langt passer diagnosen.

Hvis vi sammenligner med historisk "vellykkede" narsissister, la oss for enkelhets skyld ta Adolf Hitler, så passer alt fram til det at Adof Hitler ble heia fram av stadig større folkemasser.

I ABBs tilfelle har han en fortelling om seg selv som passer med dette. Men så langt det er lekket riktig, er dette ikke tilfelle for ABB. Han var en ensom, sosialt udyktig, tilbaketrekkende narsissist.

Så, hvis vi ønsker å være innen en vitenskapelig tradisjon, trenger vi noe som forklarer hvordan narsissisten går over til å bli morder.

Når narsissister presses hardt nok, kan de gå over i en psykose. I psykosen brytes normale regler, normal logikk, derfor er det så langt en bedre forklaring enn bare narsissisme.

Konrad sa...

Raag:
Jeg ser at du er veldig opptatt av å forsvare psykiaternes konklusjon. Det er greit nok. Problemet er at du roter sammen diskusjon av hvilke diagnosekriterier som passer med diskusjon av hvordan han ABB har blitt sånn. Moderne diagnosekriterier ser på symptomer og matcher disse mot sjekkliste.

Det er godt mulig at ekstreme narsissister (personlighetsavvik) kan tippe over i psykose. Derom antar jeg de lærde strides. Dette er altså et mye mer komplisert spørsmål enn selve diagnosen basert på relativt håndfaste kriterier.

Du spør om planmessig drap på 10-talls personer passer inn i bildet av en narsissist. Ja hvorfor ikke? Det passer i hvertfall bedre enn schizofreni.

Narsissister som ser utsikter til ære og berømmelse kan være sterkt motivert og jobbe planmessig og nådeløst mot målet. Derfor er det mange narsissister (av ulik grad) i ledende stillinger, i politikk, i populærkultur.

Anonym sa...

Nå, ikke så mye å forsvare psykiaterne, som å problematisere diverse besserwissere som lar seg rive med i journalismens form for "kritiskhet."

Det latterligste eksemplet er hvordan såvidt jeg husker både Aftenposten og NRK blanda sammen ABBs skåre for farlighet (2 av 100 der 1 er farligst) og dagligfunksjon (med skåre 23) - og så er det en eller annen professor Torgersen som diskvalifiserer de sakkyndige fordi ABB ikke kan ha skåre 2 i dagligfunksjon.

Hvorfor, jo fordi da ville han ikke kunne knyte skoene sine. Og da er det den omtalte professoren som framstår som hjernedød i betydningen: Han tar journalisters vridde framstilling som sann, selv om det de sier er absurd.

Men jo mer jeg ser av >original av rapporten, jo rimeligere virker den, og journalistenes sedvanlige vridning med påfølgende mer eller mindre faglig/kjendisers uttalelser på grunnlag av journalismens idioti ... ja du skjønner hvor jeg vil hen?

Konrad sa...

Gjerne det, men da bør du forholde deg til de hjernedøde journalistene og ikke selv kaste deg ut i spekulasjoner.

Anonym sa...

Da forutsetter du vel at jeg (eller n) er uten faglige forutsetninger.

Om det stemmer, se det får ligge i det usagte.

Konrad sa...

Mulig at du har faglige forutsetninger, men det er vanskelig å se her i det mørke nettet. Henvisninger til faglitteratur eller forskning er å foretrekke.