Utilregnelig men ansvarlig?

Etter omfattende voksenopplæring er det nå klart at Norge følger et uvanlig og spesielt prinsipp: Det er tilstrekkelig at å påvise at den mistenkte er psykotisk da handlingen ble begått, det er ikke nødvendig å påvise at psykosen er årsak til ugjerningen. Dette siste prinsippet sier at det skal være en umiddelbar sammenheng mellom den psykiske lidelsen og den straffbare handlingen.

Psykiater Arne Thorvik skriver i Legeforeningens tidsskrift (min utheving):

Spørsmålet om når et menneske er utilregnelig, altså i en tilstand der det ikke er å anse som strafferettslig ansvarlig, dukker jevnlig opp som diskusjonstema og er også gjenstand for politiske føringer. (..) Ikke minst førte attentatet mot president Reagan i 1981 til debatt: Var det rimelig at gjerningsmannen Hinckleys forestillinger om at drap på presidenten ville overbevise skuespillerinnen Jodie Foster om at han mente alvor med sine kjærlighetserklæringer, skulle kvalifisere for juryens kjennelse «not guilty by reason of insanity»?

Selv om det historisk har vært hevdet mange rettspsykiatriske prinsipper, angir faglitteraturen to hovedretninger. Det psykologiske (filosofiske) prinsipp tilsier at det skal påvises en umiddelbar sammenheng mellom gjerningsmannens psykiske lidelse og den aktuelle handling. (...) Motsatt innebærer det medisinske (biologiske) prinsipp at en gjerningsmann er å anse som utilregnelig dersom det kan fastslås at denne på tidspunktet for handlingen led av en diagnostisk avgrensbar psykisk lidelse av tilstrekkelig alvorlighetsgrad (oftest psykose). Når det medisinske prinsipp legges til grunn, er det ikke krav om at det skal påvises noen umiddelbar sammenheng mellom patologisk bevissthetsinnhold og kriminell handling. I Norge er vi internasjonalt sett i en særstilling ved å hevde et rendyrket medisinsk prinsipp

Rettspsykolog Pål Grøndahl var sakkyndig i Lommemannsaken og har tatt doktorgrad på rettspsykiatriens rolle i straffesaker. Grøndahl sier til DN 3.des (ikke på nett):

- Hvis en person med paranoid schizofreni gjør et innbrudd, stjeler en pc, omsetter den på gaten og kjøper narkotika for pengene, kan han ifølge norsk lov ikke bli dømt for det, men blir sluppet fri etter et par dager. Jeg mener vi bør se på årsakssammenhengene. Begikk han innbruddet fordi stemmene i hodet befalte ham å gjøre det? Hvis ikke, og handlingen ble begått for å tjene penger, mener jeg at han må kunne regnes som strafferettslig tilregnelig. På samme måte, hvis jeg er i psykose og stjeler en kringle, må man kunne spørre: Stjal jeg kringlen fordi en stemme i hodet sa at jeg kom til helvete om jeg lot være? Hvis jeg bare stjal kringlen fordi jeg hadde lyst på den, er det rimelig at jeg får en straffereaksjon. De fleste andre land har et slikt system, sier Grøndahl.