Russiske nasjonalister og andre har spekulert i om noen av Reuters' bilder fra bombingen av boligblokkene i Gori var iscenesatt eller manipulerte. Bakgrunnen er at samme personer opptrer på flere bilder i tilsynelatende ulike situasjoner. Selv om noen bilder virker litt pussige (se nedenfor) er det lite grunnlag for å hevde at bildene er forfalsket. Reuters' fotograf har imidlertid utnyttet motivet maksimalt og tatt en mengde bilder fra ulike vinkler. Grenseoppgangen mellom regissering og nøktern dokumentasjon er alltid hårfin, særlig når personene er oppmerksomme på fotografene.
Det mest interessante er likevel det Smilden er inne på: vestlige media viste få bilder av ossetiske offer, men mange bilder av de få georgiske ofrene; vestlige media viste en mengde bilder av den overveldende russiske krigsmaskinen, men få bilder av georgiske soldatenes bevegelser. Bruken av bilder understreket altså ideen om at Georgia var et offer for russisk aggresjon, overmakt og "uproporsjonalt tilsvar" fra Russland.
Denne videoene på YouTube viser visstnok georgiske styrker som inntar Tsjinkvali (de skyter nokså tilfeldig rundt seg) gir et helt annet bilde. Det samme gir denne videoen lagt inn av en georgisk nasjonalist.
En såret kvinne bæres av helsepersonell (hun er tydeligvis ikke død slik den opprinnelige bildeteksten hevdet), situasjonen virker noe oppstilt. Den døde mannen i rutete skjorte og joggesko dukker også opp i annen bildeserie.
Reuters-fotografen tar en mengde bilder av den sørgende georgieren.
søndag 12. oktober 2008
Bildenes makt, del 2
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Ovenstående kommentar er såvidt jeg kan se ikke fra Ola Tunander på PRIO, derimot fra en fanatisk anti-muslim.
Den falske Ola har ikke noe saklig kommentar om innlegget mitt.
Jeg har aldri påstått at neo-con eller Bilderberger har manipulert noe som helst, jeg sier faktisk det motsatt. Jeg sier imidlertid at ekte bilder skapte et falskt inntrykk.
Venstrefascisme og høyrefascisme er aldri langt fra hverandre.
Deler av venstresiden, som ikke er ukjent med totalitære tankeganger, har i alle år brukt hele sitt repertoar av spott og hån, karikatur og provokasjon, i kampen mot politiske motstandere, men nå er de plutselig blitt dydige og gudelige og opptatt av god oppførsel. De utålmodige er blitt langsomme. De har funnet en ny offerklasse. Vi lever i et ideologisk forvirret tiår. Jeg vil kalle det krenkelsens tiår. Så fort ordet krenket blir sagt, må alle krype til korset. Men noen vil til enhver tid føle seg krenket, og er noen krenkelser av større betydning enn andre? Det kan se slik ut. Forholdet mellom strekene i Jyllandsposten og reaksjonene var fullstendig ute av proporsjoner, i mine øyne. Hvem skal bestemme hvor streken skal gå? Noen har hevdet at hele saken egentlig var til gode for samfunnet vårt, fordi den løftet en konflikt så ettertrykkelig opp i lyset. Jeg kan være enig, sier han.
- Er det ikke samtidig et problem at ytringsfriheten kan misbrukes av rasister?
- Ytringsfriheten kan misbrukes av alle og brukes av alle. Det må vi leve med. Det er jussen som setter grenser, ikke personlige følelser. Alt som blir sagt, kan motsies. Alt som blir vist, kan motbevises. Selv vil jeg ha full rett til å spotte både religioner og politiske standpunkter, uten at jeg dermed vil spotte individer. Jeg er høflig mot og respektfull overfor postmannen, kaffedamen, konduktøren og naboene, men ikke nødvendigvis mot ideologier og tankesystemer".
Jeg aksepterer kun kommentarer som er relevante for innlegget. Masse klipp og lim av digresjoner blir ikke akseptert.
Legg inn en kommentar