Finanskrisen behøver ikke bekymre DnB Nor-sjef Rune Bjerke. Pensjonsavtalen hans er verd 58 millioner, skriver NA24. Samtidig kan Dagbladet (16.okt) melde at lederlønningene i Norge har økt med 125 % på fire år (side 2), i 2006 alene gikk lederlønningene opp 35 %. Tallene er hentet fra en Fafo rapport (fulltekst PDF).
Mens venstresiden tidligere bekymret seg mest over at kapitalistene skviset arbeiderne og stakk av med en uforholdsmessig stor del av bedriftens verdiskaping, burde venstresiden idag bekymre seg mest over direktørkapitalistene som forsyner seg grovt på bekostning av både eiere og ansatte. Venstresiden burde særlig bekymre seg over at det er deres egne godgutter som har trukket vinnerloddet og blitt direktører i storbedriftene.
Ja, å bli direktør i en stor bedrift er som å vinne i lotto, lønn og annen cash utbetaling har lite med kvalifikasjoner og prestasjoner å gjøre. De siste årene har det blitt en mote å gi gullkantede lønnsavtaler til topplederne, lønnsavtaler som ofte omfatter stor fastlønn, bonuser, fallskjermer og pensjoner. Det er ekstremt vanskelig å forutsi hva en kandidat vil prestere som leder og det er ekstremt vanskelig å anslå hvor stor del av bedriftens resultater som skyldes lederens innsats. Ledere blir ofte valgt fra en snever bekjentskapskrets eller fra en svært begrenset liste over kandidater, en leder er ikke den beste fra en liste over alle aktuelle kandidater. Med andre ord: Det er et stort innslag av tilfeldighet i lederansettelsene, akkurat som i lotto.
Og dessuten: Lederne sitter i hverandres styrer og gir hverandre fete avtaler. I mange tilfeller er det lederen selv som utformer ansettelseskontrakten før styret strør litt sand på.
Det er hardt arbeid å være leder og mange gjør seg helt sikkert fortjent til noe mer lønn enn vi vanlige latsabber. Ledere har også en utsatt posisjon og mange bedriftsstyrer forbeholder seg f.eks. retten til å sparke lederen på dagen og som kompensasjon for dette gis ofte ledere en gylden fallskjerm. En gylden fallskjerm er et engangsbeløp som en leder får i det tilfelle at de motvillig må gå av. Dette er en rimelig (fornuftig) ordning.
Men forøvrig er ledere ofte meningsløst overbetalt og koker i praksis ned til snylting, eller i verste fall ran på høylys dag og tapping av konkursbo som i tilfellet Lehman Brothers. Bjerkes lønn er selvsagt ytterst beskjeden sammenlignet med Richard Fulds 300 millioner dollar ++, men også Bjerke leder en bank som har vaklet faretruende før den ble reddet av staten for andre gang på under 20 år.
La det være sagt: jeg har ikke noe i mot Rune Bjerke personlig, han tar vel gladelig i mot det han får akkurat som alle andre.
Rune er en fin fyr. Akkurat som hunden min.
Høye bølger og opprørt hav
for én dag siden
2 kommentarer:
Vi har fått en situasjon der norske toppledere prissetter seg hinsides enhver norsk standard. Og det kan de gjøre fordi de sitter i hverandres styrer.
Den siste tiden har de vel kunnet si at de har vært dyktige, for Norge har gått godt.De glemmer at de egentlig rir på en konjunkturbølge, og når denne sprekker, slik som nå, er det vi alle som må redde potensielle konkursbo.
Godt vi har bloggene.
Avisene skriver litt om dette nå, men det gjør de nettopp *fordi* at bloggene nå i dag gjør en total fortielse av problemstillingen umulig.
Media står med begge beina solid plantet på den økonomiske og politiske elitens banehalvdel.
Legg inn en kommentar