Tunander vs Harpviken

Ola Tunander ved PRIO har levert en tulleartikkel i Nytt Norsk Tidsskrift. Kritikken mot Tunanders konspirasjonsteori er massiv og berettiget. Saken er naturligvis pinlig for NNT så vel som for PRIO.

PRIO-direktør Harpviken har gått til det skritt å offentlig ta avstand fra artikkelen på faglig grunnlag, det er "med betydelig ubehag" han leser artikkelen. Dette er kanskje en nødvendig oppklaring, men samtidig ytterst problematisk fra Harpvikens side. Forskere står selv ansvarlig for sitt arbeid, mens tidsskriftet er ansvarlig for hvilke manus de aksepterer. Instituttet PRIO har ingen rolle i dette, PRIO eller andre forskningsinstitutter skal ikke mene noe til eller fra om innholdet i forskerens artikler - dette inngår som selvfølgelig ingrediens i den akademiske frihet.

Harpviken er dermed farlig nær å trå over en grense ved offentlig å ta stilling til kvaliteten på en medarbeiders publikasjon. Harpviken opptrer her som Tunanders sjef og arbeidsgiver. I rollen som forsker eller borger kunne naturligvis Harpviken deltatt i offentlig eller faglig debatt for og mot Tunanders artikkel. Som sjef og arbeidsgiver blir Harpvikens innlegg mer enn bare en faglig kritikk, det blir et rapp over fingrene, en offentlig irettesettelse. Som direktør har Harpviken også makt til å dele ut lønn, posisjoner og andre goder, dermed kan det skape tvil om Harpviken kan dele ut mer straff i kulissene.

Kommentarfeltet hos Minerva viser også at det er lite kunnskap om hvordan akademisk frihet fungerer.

Det ideelle hadde derfor vært at Harpviken holdt seg unna denne debatten og latt Tunander og Holst selv svare på kritikken.