Apokalypse nå eller ganske snart?

Hvilken sammenheng er det mellom ord og handling? Bakgrunnen er naturligvis 22.juli og Klassekampen (19.mars) og intervjuer Simon Malkenes som sammenligner ABBs hefte med Hitlers Mein Kampf:

- Jeg ble forbauset over hvor tydelige parallelene var. Begge disse tekstene har et apokalyptisk verdenssyn. De mener at verden slik vi kjenner den er truet, og at det er de, forfatterne, som skal tre fram som samfunnets frelser, sier Malkenes.

- Hvor lik er retorikken til Breivik og Fremskrittspartiet?

- Deres skildringer av verden er ganske like. Begge er opptatt av det godes kamp mot det onde, mot en indre fiende, Arbeiderpartiet, og en ytre trussel, islam. Men mens Fremskrittspartiet er et lovlig politisk parti som opererer innenfor rammen av det ordinære systemet, valgte Breivik å melde seg ut.

Frps og ABBs har noen likheter ved at begge er opptatt av det godes kamp mot det onde, mot en indre fiende, Arbeiderpartiet, og en ytre trussel, islam, men:

- Fremskrittspartiet finnes fordi et segment i folket deler deres apokalyptiske verdensbilde. Ikke omvendt. Sånn sett kan du si at partiet fyller en viktig rolle i at de holder disse velgerne innenfor den lovlige politiske debatten. Å ønske Fremskrittspartiet bort er det samme som å ønske deler av folket bort.

- Var det ord som ledet til handling hos Breivik?

- Det vet jeg ikke. Men han trengte ordene for å handle.

- Islamistunnskyldninger i norske medier

Bjørn Stærk har levert nok et interessant essay om de ti årene siden 9/11. Han leverer som alltid gode observasjoner, men også en del omtrentlige og ureflektere analyser der han lett går i samme fellene som de han kritiserer:

"Selv var jeg også opptatt av å være en motvekt til medienes skjønnmaling av islam. Ikke fordi jeg mente alle sider av islam var negative, men fordi jeg mente at frykten for “fremmedfrykt” hadde gjort oss ute av stand til å forstå de negative sidene som faktisk var der. (...) Den første tiden etter 11. september lette jeg rundt på nettet etter ulike former for islamsk ekstremisme. I oktober 2001 linket jeg til en muslimsk ungdomsorganisasjon i Australia som forklarte at kristne var en kreftsvulst i den muslimske verden. "

Først stiller Stærk opp en stråmann "medienes skjønnmaling" før han finner noen gærne muslimer i Australia som motbevis. Dette hadde gitt karakteren F (stryk) metode grunnkurs. Nå nevner Stærk selv om de norske gærningene som mener muslimene er en kreftsvulst i det kristne Europa. Beviser dette de "negative sidene som faktisk er der" (i kristendommen)? Beviser dette at de som "skjønnmaler" kristendommen tar feil? Stærk omtaler dessuten islam og islamisme omtrent som to stykker av samme kake.

Videre skriver Stækr:

"I september 2004 kritiserte jeg Julie Wilhelmsen fra NUPI for å beskrive gisselaksjonen i Beslan primært i lys av russiske overgrep mot tsjetsjenere og ingusjetere, uten å nevne den religiøse faktoren. Jeg mente at selv om Russland hadde begått fryktelige overgrep, kunne man ikke forstå et slikt terrorangrep uten å også inkludere islamisme. For det er mange i verden som lider, og har grunn til å være sinte, men det er bare de som tilhører ekstreme politiske og religiøse ideologier som kanaliserer denne lidelsen gjennom spektakulære terrorangrep på sivile."

For å snu på det: Er det mulig å forstå eller forklare tsjetsjensk terrorisme og geriljakrig bare som islamisme? Det er åpenbart for enkelt. Kaukasus ble underlagt det russiske imperiet gjennom en langvarig og brutal krig for under 200 år siden. Det er mer dekkende å kalle dette nasjonalisme.

Akkurat samme forholdet finner vi i Palestina/Israel: PLO/Fatah er nasjonalister som drev frigjøring, mens Hamas - som har samme agenda overfor Israel - de er islamister. Motivasjonen for begge organisasjonene er selvsagt staten Israel og palestinernes kummerlige situasjon. Dette handler ikke om "skjønnmaling" av islam, men om en realistisk beskrivelse av folks motiver. Palestinerne er ikke forbanna fordi de er muslimer, men fordi de har det forjævlig og er utsatt for den ene uretten etter den andre.

Konflikter med muslimer involvert er altså Stærk i likhet med mange andre på høyresiden ivrige etter å frame eller definere som en religiøskonflikt. Det motsatte gjelder konflikter der kristne er involvert:

“God never makes any mistakes. I am a loyalist and a Protestant. I have a Bible. We have to look at the persecution of those that would not bow the knee. Northern Ireland is the last bastion of Protestantism. I don’t care what anyone says. The papacy is up to its neck in this.” (fra The Guardian november 2001)

Konflikten i Nord-Irland går langs religiøse skiller som vi vet, men konflikten ble neppe omtalt som religionskrig. Er det rett å omtale IRA og fromme nonner som to sider av samme sak?

Bush (og dels Blair) har brukt kristen retorikk i forbindelse med sine kriger rundt omkring. Har den religiøse faktoren blitt underslått som forklaring på invasjonen av Irak?

Slik kan vi fortsette. Poenget er: Det er en påfallende asymmetri og her går f.eks. Stærk og Minervas Løkke i samme fallgruben som mange på venstresiden.


Bomben i Omagh, Nordirland, 1998. Utført av katolske ekstremister.

20 mill kr i bonus for fiasko

Den britiske storbanken Lloyds Banking group stanser utbetaling av bonuser til tidligere toppledere. Det dreier seg om såkalte suksessbonuser knyttet til det skjebnesvangre oppkjøpet av banken HBOS. Oppkjøpet var så kostbart at Lloyds måtte sparke 28.000 ansatte og gjennomføre andre harde kostnadskutt (DN 17.mars 2012, se også The Telegraph).

Den nye sjefen i Lloyds, Antonio Horta-Osorio, ga avkall på bonus for 2011 fordi han var sykmeldt i 2 måneder. Årsak til sykmelding var "stressrelatert lidelse", kort sagt: Han tålte ikke jobben. Dersom Horta-Osorio ikke takler jobben burde han kanskje vært ansatt? For en lønn på 16 mill kroner pr år burde Lloyds funnet en som ikke blir sengeliggende så snart det er tøffe tak på kontoret. (se også The Guardian)



Mål eller selvmål? Direktørene vinner uansett hvilket mål de setter ballen i.

Krigen gjorde ham til muslim

Edin Kadribegovic var ti år gammel da det gamle Jugoslavia begynte å gå i oppløsning, og kom fra Bosnia til Norge som flyktning. Denne uka debuterer han med boka «Jeg var et barn, det var krig».

I intervju med NRK P2 sier han at før krigen brøt ut var han ikke bevisst på om hvem som var serbere, kroater og muslimer i det sekulære Bosnia. Kadribegovic måtte nærmest spørre for å få klart svar på hvilken "etnisk" gruppe familien tilhørte. Langt på vei var det krigen som skapte og forsterket de etniske motsetningene:

Noen pulter står tomme i klasserommet. I friminuttet diskuterer elevene at fem av barna har flyttet til Beograd fordi de er serbere, og ramser opp hvem i klassen som er henholdsvis kroater, katolikker og ortodoks-kristne. Denne oppdelingen er ny for tiårige Edin: ««Men hva er vi» Selma så rart på meg. «Muslimer, vel.» Jeg rødmet. Hvorfor visste jeg ikke det? Ingen hadde fortalt meg det før.»

I intervju med Aftenposten 29.mai 2011 sier han at Dayton-avtalen skapte fred, men sementerte samtidig de etniske motsetningen som krigen hadde skapt:
- De samme politikerne blir valgt om og om igjen, og hvorfor? De bruker krigen til å trekke frem gamle skremmebilder og spiller på det nasjonalistiske for å bli gjenvalgt fra sin gruppe. De sørger for å splitte folket slik at de selv kan beholde makt og privilegier. .... når det tillates at det spilles på de etniske skillelinjene i politikken, er det blitt slik. Alle i Bosnia er ikke nasjonalister, det er systemet, måten staten er bygget opp på og politikernes skremselspropaganda, som hindrer oss.

Utspekulert svindel

Det hele er en utspekulert svindel! I avisene skriver de om milliarder og billioner, og jeg har ikke engang råd til å betale husleia! En liter bensin koster fem kroner og ti øre, og jeg har nettopp hørt at de vil sette opp prisen enda mer! På TV ser vi fantastiske diagrammer som viser at vi svømmer i penger, og så kommer en av disse politikerklovnene fram på skjermen med en begredelig min og forkynner: Kjære landsmenn, vi må spenne inn livreima. (Kvinnelig sosialarbeider)

H.M. Enzensberger spør vanlige folk om oljeeventyret (Norsk utakt, 1984)

Hentehår og henteekteskap

Hege Storhaug mener at barn født i "henteekteskap" bør regnes som andre generasjonsinnvandrere. Full av fordommer som hun er tenker Storhaug med "henteekteskap" naturligvis på norsk-pakistanske menn som finner seg kone i "gamlelandet". Faktum er at de fleste henteekteskap er "etnisk" norske ungkarer som finner seg kone i Thailand, Russland, Polen og Fillipinene.

SSB skriver i sin rapport (s.43 i PDF):
“Den største innvandrergruppen som har kommet gjennom ekteskap de senere årene, er personer med bakgrunn fra Thailand (se figur 3.5). I alt har det kommet om lag 3550 som ektefeller med bakgrunn fra Thailand, og antallet har økt mye i løpet av perioden, fra 50 i 1991 til 670 i 2004. Dette er primært kvinner med bakgrunn fra Thailand som har kommet som ektefelle til menn uten innvandrerbakgrunn….”

Se også Minervas kommentar og Woons innlegg.

Sidevinden på flyplassen i Bangkok er
lumsk for menn på konejakt.

De fattigste taper på finanskrisen

Finanskrisen har rammet ulikt, skriver professor Karen Helene Ulltveit-Moe i DN 12.mars:

Gjennomsnittlig realinntekt i USA vokste i årene før krisen (2002 til 2007) med rundt 16 prosent.

• Den ene prosenten av USAs befolkning med høyest inntekt hadde imidlertid en inntektsvekst denne perioden på over 60 prosent. De gjenværende 99 prosentene hadde en inntektsvekst på rundt en tiendedel av de rikeste.
• Nesten to tredjedeler av den totale inntektsveksten i denne perioden tilfalt dermed den rikeste ene prosenten.
• Så kom kriseårene, 2007-2009. Den gjennomsnittlige inntekten falt med rundt 17 prosent og de rikeste hadde et inntektsfall på 36 prosent. De resterende 99 hadde et betydelige lavere inntektsfall enn de rikeste, men mens to tredjedeler prosent av inntektsveksten i oppgangsperioden tilfalt de rikeste, måtte de bare bære halvparten av inntektsbortfallet under krisen.

Tallenes tale er ganske klar. De viser hvordan de store gevinstene i oppgangsperioden ble privatisert - tilfalt de få - mens tapene ble adskillig mer sosialisert.

Men ikke bare ble tapene mer sosialisert. Ser vi på innhentingsfasen, 2009-2010, var gjennomsnittlig inntektsvekst på 2,3 prosent i USA. I denne perioden oppnådde imidlertid den ene prosenten en inntektsøkning på nesten 12 prosent. De resterende 99 hadde en inntektsvekst på en femtedels prosent.

Greit og ugreit om islam og slikt

Minerva har anmeldt Bawers bok om ny-quislingene han (Bawer) ser overalt, der skriver Løkke at "det er sammenheng mellom islam og terror". Løkkes generaliserende og banaliserende utsagn (evt ekstrakt fra Bawer) foranlediget en relevant og langt på vei saklig debatt.

I Norge er det altså greit å si: "Det er sammenheng mellom islam og terror."

Men det er som kjent ikke greit å si: "Det er sammenheng mellom Bawers islamfiendtlige, konspiranoide retorikk og ABBs ugjerninger 22.juli."

Da undertegnede gjorde dette siste og påpekte at det innebærer et moralsk medansvar, kom det ingen konkrete motargumenter, bare moralsk fordømmelse - eller "knebling" som det kalles på ytre høyrevenstre.

Høyrepopulistene ikke dumme likevel?

SV-eren Ketil Raknes mener venstresida må ta innover seg at mange i samfunnets nedre lag opplever materielle problemer knyttet til innvandring og globalisering.

- Venstresida har ikke tatt høyrepopulistiske velgere på alvor. I stedet har vi fremmet teorier om at de er dumme, irrasjonelle eller ført bak lyset, slik Magnus Marsdal tar til orde for i «Frp-koden». Men folk flest er ikke dumme. Dette har også en klassedimensjon. Høyrepopulistene appellerer til globaliseringens tapere. For dem som bor i drabantbyer med innvandrerflertall er innvandring ikke bare et verdispørsmål, men et materielt fenomen, sier Ketil Raknes til Klassekampen.

Ali Esbati mener på sin side at Raknes "har resignert":

- Men resepten til Raknes er å akseptere tingenes tilstand. Han ser på politikken som et stillestående marked, der det gjelder å levere de standpunkter det er mest etterspørsel etter, sier Esbati (Klassekampen 14.mars).

Sjette generasjons innvandrer

I SSBs mellomalternativ vil nesten halvparten av Oslos befolkning være første eller andre generasjonsinnvandrer i 2040. Men SSBs statistikk sier ikke hele sannheten, i følge Hege Storhaug.

- SSB har tatt et politisk valg. De teller for eksempel barn av henteekteskap som norske, noe som hadde vært greit hvis man hadde belegg for at integreringen går seg til med årene, sier Storhaug.

- SSB definerer 3. og 4. generasjon ut av beregningene sine tilføyer Storhaug.

(Finansavisen 14.mars 2012 - se også Aftenposten)

Selv vil jeg gjerne tilføye: Hvorfor stoppe ved 4.generasjon? Bør man ikke gå minst 7 generasjoner bakover for å konstatere om en person er ekte nordmann? Selv er jeg 6.generasjon tysk innvandrer, og joda jeg behersker også tysk på godt gymnasnivå. Jeg er dessuten 5.generasjon svenske, det språket forstår jeg også. Betyr det at jeg er integrert?

Storhaug har som vanlig ikke gjort hjemmeleksen sin: De fleste "henteekteskap" består i at en etnisk kristen, hvite norsk mann finner seg en brud i Thailand, Russland eller på Fillipinene. Dersom en russisk kvinne var mor til mine barn, ville disse barna bli talt med i Storhaugs regnskap. Alle skal med!

Forsberg har laget denne kollasjen som illustrerer debatten. Takk til Innblanda for linker.


3.generasjons innvandrer. Svakt integrert, snakker gebrokkent norsk, bor i ghettoen "Bergen" avsondret fra Oslo og resten av Norge.

Kristenister mot ondskapens krefter

– Vi har en plikt overfor landet vårt å ta vare på våre kristne verdier. Og ikke minst må vi beskytte barna våre mot den forferdelige, ondskapens krefter som islam er, sier Kjersti Margrethe Adelheid Gilje til NRK.


Ayatollah Vader.

Nordlendinger lar seg ikke kneble!

Påstander om fremmedfrykt, og en enestående evne til å sause sammen religion og rase, gjør at forsvarerne av maskerte kvinner kan dra rasismekortet gang på gang. Sånn har man tvunget kritikere til taushet, skriver Tone Jensen på kommentarplass i avisa Nordlys 1.mars (min utheving).

Hvem er tvunget til taushet? Journalisten Tone Jensen skriver om "kritikere", og det inkluderer tydeligvis henne selv. "Kritikken" hun fremfører står på kommentarplass i egen avis, Nord-Norges største faktisk. Dette er vel det motsatte av taushet?

Nordinger er et frittalende folkeferd, bra det. Men også for nordinger gjelder det gode råd: Dersom det du har tenkt å si er pinlig og pære dumt, ja så, la være å si det.

Forsikring uten premie, 2.episode

Finansnæringen - parasitt eller motor? Er finans egentlig en nyttig næring, spør Jon Mjølhus i DN 10.mars:

Gjennomsnittslønnen i finans var over dobbelt så høy som gjennomsnittet i Storbritannia i 2007. I tillegg steg finansnæringens andel av landets totale produksjon (BNP) fra et snitt på 1,5 prosent i flere tiår til hele 15 prosent rett før finanskrisen inntraff.

Banknæringen har hatt høy avkastning og dette skyldes i stor grad høy belåning, skriver Mjølhus - når egenkapitalandelen er liten skal det svært lite overskudd til før avkastningen på egenkapitalen (i prosent) blir stor. Men dette betyr samtidig stor risiko og den er det staten og skattebetalerne som forsikrer gjennom den stilltiende garantien som statene gir. Eller sagt på en annen måte: Bankene subsidieres kraftig.

Robin Hood og boligskatten

I Norge har vi, som kjent, et omvendt fordelingsprinsipp i skattesystemet: De som har penger og eiendom får mer, de som ikke har får stadig mindre. Aksel Braanen Sterri, leder i Progressiv, skriver i DN 10.mars at "vi må slutte å subsidiere dem som har mest fra før og heller hjelpe dem som trenger det". Videre:

Skattesystemet gjør terskelen for å komme inn på markedet svært høy. Samtidig belønner det de som er innenfor. Det regjeringsoppnevnte Fordelingsutvalget regnet ut at en husholdning med kjøpekraft nok til å kjøpe en bolig til to millioner kroner, får økt sin kjøpekraft med vanvittige 1,85 millioner kroner som følge av skattesubsidiene. Subsidiene og manglende skattlegging utgjør totalt mellom 58 og 76 milliarder kroner årlig - mer enn dobbelt så mye som Samferdselsdepartementets totale budsjett.

Sterri er sønn av Bjørgulv Braanen (redaktør i Klassekampen).

Professor eller surrehue?

I Morgenbladet 23.februar kunne vi lese følgende:

Førsteamanuensis Ingvild Almås ved Norges Handelshøyskole har funnet ut at inntektsdataene som i dag brukes for å regne ut størrelsen på et lands økonomi, bommer grovt.

– Mine tall viser at Kina er en fjerdedel så rikt som vi tror, sier hun.

Forskningen vekker oppsikt, fordi den viser at en rekke land er langt fattigere enn tidligere antatt – deriblant verdens mest folkerike land.

I april publiseres funnene hennes i det prestisjetunge tidsskriftet American Economic Review.

Professor Øystein Noreng kommenterer 2.mars resultatene slik:

Påstanden er oppsiktsvekkende og bør kunne dokumenteres grundig. I mellomtiden kan fysiske indikatorer kanskje gi en pekepinn, først og fremst forbruket av energi og elektrisitet.

Jøss. "Dokumenteres grundig"? Har ikke professor Noreng hørt om American Economic Review (AER)? Noreng er da vitterlig professor i økonomi og AER er verdens ledende vitenskapelig tidsskrift i nevnte fagfelt. Nettopp fordi det er et ledende vitenskapelig tidsskrift krevet AER ekstremt grundig dokumentasjon før artikler aksepteres for publikasjon. Grundig dokumentasjon er et kjennetegn ved vitenskap. Det er intet mindre en prestasjon og liten sensasjon at unge Almås har blitt akseptert i AER. Det er også en liten (pinlig sådan) at Noreng ikke forstår dette.

Uvitenskapelig professor