Sri Lanka har idag slått Nina Karin Monsen helt ut av mediene, derfor vil jeg gi Monsen litt drahjelp med å ta et tilbakeblikk på hennes bok Kunsten å tenke, en filosofisk metode til et bedre liv (2001). Det er i grunn tilstrekkelig minnes Morten Strøksnes anmeldelse eller snarere en advarsel (som Strøksnes selv kalte det) - noen godbiter:
"La oss gå rett på sak. Nina Karin Monsens nye bok Kunsten å tenke er så stappet til margen av hårreisende, absurde og perfide påstander og misforståelser, at å ta med noen få ikke yter boken rettferdighet."
"Som kritiker av populærkultur opptrer Monsen med et forstokket hovmod som ville fått halvbrune filosofer i mellomkrigstiden til å trekke på smilebåndet: «Popmusikk er kanskje den viktigste uekte følelsestrigger i moderne samfunn. Den overfører makt til ungdommen og forteller om en krig som pågår mellom de unge og eldre. Popmusikken springer ut fra rivalfølelsene, den er militaristisk, den gir signaler om kamp. Vi hører ungdomsmassen komme for å overta maktposisjonene. Eller er det fiendehæren?»"
"Med tilgang til tingen i seg selv og Gud på én og samme tid, føler Monsen det strømmer ren åndelighet fra ørelappstolen hvor hun sitter og utøver sin tankekunst. Sitter man lenge nok i denne stillingen får man det for seg at man er bunnløst klok, at man er Pascal eller en av de andre jansenistene i Port Royal. Man kan – hvis man er disponert – komme til å tro man har gjennomskuet samtiden og alle sine medmennesker, mens man egentlig burde gått seg en tur eller laget middag.
Kom ikke og si at du ikke ble advart."
Gjør Milei Argentina bedre?
for 7 timer siden
2 kommentarer:
Søker jeg på gjennomreflektert på Google nå så dukker Nina Karin Monsens navn opp på førsteplass.
Urkomisk.
Legg inn en kommentar