Bør vi bare betrakte 22/7 som en naturkatastrofe, slik at vi ellers kan fortsette som før? Eller er alt forandret etter 22/7? Bør alt være forandret? Bjørn Stærk synes å være i tvil:
Vi er tydeligvis dømt til å vingle gjennom historien, og gjøre oss til latter (og/eller medlidenhet) for ettertiden. Det ene øyeblikket retter vi all fokus mot én ting, og glemmer alt annet. Det neste retter vi den et annet sted. Vi gripes av manier, og tror vi lærer av det, og så gripes vi av nye.Selv vil jeg nok si at konsekvensene av 9/11 var til dels voldsomt overdrevet, både i handling (Irak-krigen, borgerretter) og i offentlig diskurs. Var 9/11 en unik hendelse, et vannskille? Ja, fordi aksjonen var så vellykket og i så stor skala, det var et forbløffende stykke PR. Ja, på grunn av dens geopolitiske konsekvenser. Nei, fordi det bare var nok en terroraksjon (som tilfeldigvis hadde et uvanlig stort omfang fordi den lykkes rent teknisk). Nei, fordi amerikanerne denne gangen som offer enda mindre enn tidligere gjennomgikk en selvranskelse.
2 kommentarer:
Spørsmålet er vel ikkje om det påverkar oss, men korleis?
Jeg forsøkt å omformulere dette til et normativt spørsmål: Bør det virkelig påvirke oss? I så fall hvordan BØR det påvirke oss?
For amerikanernes del tror jeg 9/11 påvirket dem på feil måte. USA var offer for 9/11 og dermed kunne de sitte på sin høye moralske hest, nødvendig selvranskelse ble dermed vanskeligere enn noen gang. USA er et ekstremt innadvendt land, samtidig som de med sin militære og økonomiske styrke har en unik påvirkning på verden. Dette misforholdet har blitt verre etter 9/11.
Jeg er i hovedsak enig med Stoltenberg mener at vi etter 22/7 skal fortsette som før. Men her hos oss er grunnlaget for selvranskelse bedre eller kanskje uunngåelig fordi det var en av våre egne som sto bak ugjerningen. Dessverre er det mange som systematisk motarbeider denne selvranskelsen ved å utdefinere ABB som lunatic.
Legg inn en kommentar