Tobakkens inntog

I Russland var kampen om tobakken en kamp for eller mot modernisering. Presteskapet var voldsomt imot røyking som ble sett på som vesterlandsk innflytelse. I 1634 ble iverksatt totalforbud mot bruk og innførsel. Så lenge presteskapet hadde innflytelse, var straffene drakoniske. Pisking, avkutting av nester og deportasjon til Sibir var blant metodene. I 1649 kom nye forbud, dødsstraff ble anvendt.

I Berlin hersket det på 1800-tallet strenge forbud mot røyking på offentlig sted. Borgerskapet hadde sine private røykeværelser, arbeiderne måtte bruk gaten. I 1848 samlet folket seg foran palasset med krav om mildere skatter, pressefrihet og oppheving av røykeforbud på offentlig sted.

I Milano (del av Østerrike på den tiden) håndhevet Østerrike et tobakksmonopol hvor staten tok gevinsten. Nasjonalistiske italienere forsøkte seg derfor med tobakksstreik for å ramme østerrikerne - og streikebrytere (de som ikke stumpet røyken) ble forsøkt disiplinert med makt. De østerrikske myndighetene nedkjempet tobakksopprøret og i 1851 kunnegjorde endog pavestaten at spredning av anti-røykelitteratur var forbudt og skulle straffes med fengsel.

fra Christie og Bruun: Den gode fiende. Universitetsforlaget, 1996.




Snuskete litteratur, mente Paven.