av Ian Buruma
I særdeleshet [Geert] Wilders ynder å tale i akopalyptiske vendinger om "lysene som slukkes i Europa" og "Vestens overlevlese." Og problemet er ikke bare en spesiell form for radikal islam, men islam som sådan: "Hvis man skal sammenligne islam med noe, så sammenlign med kommunisme eller nasjonalsosialisme - en totalitær ideologi."
Slike vendinger hører hjemme i eksistensiell krigføring, av den farligste sorten. Faktisk blåser man med fullt overlegg nytt liv i vendinger fra annen verdenskrig. De som ikke vil motsette seg enhver form for islam, er "ettergivende" eller "medløpere" med "islamo-fascismen." For enkelte var 11.september 2001 en parallell til 1938 eller 1940. Det står om selve livet for Vestens sivilisasjon. Er det egentlig så rart at enkelte mennesker forveksler slik ordkunst med mobilisering?
Det skal sies at verken Geert Wilders eller rabiate, antiislamske bloggere i USA som Scott Spencer og Pamela Geller (Breivik siterte utførlig fra begge i sitt manifest) har gjort seg til talsmenn for fysiske voldsomheter. Men deres skrifter og uttalelser har vært tilstrekkelig hysteriske og hatske til at de har hisset opp et menneske med et ulikevektige sinn. Sant å si er Breiviks fortolkning av deres uttalelser - på en merkelig måte - mer logisk enn forestillingen om at vi skal kunne utkjempe en overlevelseskrig med bare ord.
-----------------------------
fra essay gjengitt i Morgenbladets bilag 9.september 2011.
Buruma er professor ved Bard College, New York.
Høye bølger og opprørt hav
for 21 timer siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar