Marta Steinsvik var en av mellomkrigstidens viktigste dissidenter og betydeligste systemkritikere, skriver Ingeborg Solbrekken:
Marta Steinsviks liv er også et studium i hvordan etablerte samfunnsinstitusjoner kan reagere når de kommer i kontakt med en dissident. Hun kan betraktes som en samvittighetsstemme i tiden som slo ned på urett og fikk fortgang i en rekke reformer.Men hos Vepsen får vi en litt annen historie:
Eidvoldsvoldsmennene som innførte adgangsforbudet for jøder og jesuitter i 1814, fastslo Steinsvik, var av denne grunn ”de klokeste mænd vi har hatt i dette land” og deres belsutning om å stenge landet for jøder og jesuitter ”var mænds handling, diktert av fædrelandskjærlighet og fremsyn.”En slik misvisende fremstilling av systemkritikere og dissidenter finner vi også hos Bjørn Stærk som synes det er naturlig å stille opp Hans Rustad ved siden av Karl Evang. Kanskje Hans Rustad i stedet burde vært stilt opp sammen med Marta Steinsvik - det er en relevant sammenligning.
2 kommentarer:
Hm, men nå skuffer du meg litt. Du har ennå ikke godkjent eller svart på kommentaren jeg la inn på innlegget ditt fra lørdag, hvor jeg kritiserte deg. Jeg håper du bare glemte det, og ikke har et problem med å bli motsagt i din egen blogg.
Har ikke sett noen kommentar fra deg, skal lete i "nettsøppel".
Legg inn en kommentar