Ingunn Skre og Vidje Hansen har så langt den beste oppsummering av tilregnelighetsspørsmålet (Morgenbladet 13.jan), først selve diagnosen:
Det er liten tvil om at Behring Breivik er psykologisk avvikende, men det kan være minst fire mulige diagnostiske konklusjoner: schizofreni, vrangforestillingslidelse, alvorlig personlighetsforstyrrelse med eller uten rusutløst psykose, eller rusutløst psykose alene. De to første diagnosene vil gi straffefrihet, mens med de to siste kan gjerningsmannen dømmes til fengsel eller forvaring.De to poengterer at rapporten fra de to første sakkyndige ikke beskriver noen typiske tegn på schizofreni. Drap begått av personer med personlighetsforstyrrelser er
enten begått i sterk affekt, som hevn, i sjalusi, eller de er kaldblodig planlagt og
gjennomført for å oppnå et mål for drapsmannen selv - personlighetsforstyrrelse er altså forenlig med det vi vet om ABB.
Diagnosen i seg selv er altså usikker. I tillegg poengterer de to at den norske strafferetten betrakter som utilregnelige også personer som er vel vitende om at de gjør noe galt og de rettslige konsekvensene av dette. "Drapene 22. juli ble ikke begått i
akutt forvirring, men var planlagt over lang tid og var veloverveid og kaldblodig gjennomført", skriver de. De argumenterer derfor for å oppheve de såkalte medisinske prinsipp som innebærer at en bestemt diagnose automatisk gir straffefrihet, selv om personen har full innsikt i sine lovbrudd og er i stand til å ta ansvar for sine handlinger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar