onsdag 11. januar 2012

Document.no, vår tids Disorientering

Bjørn Stærk er en kunnskapsrik og gjennomtenkt mann med en forsonlig grunnholdning. Det er hyggelig med en sympatisk innfallsvinkel, men ender lett i en tannløs posisjon uten sylskarpe analytiske skalpell.

Hans Rustad og hans omgivelser er et intellektuelt og moralsk katastrofeområde, sammenligningen med Sovjet-vennene på 1950-tallet er slik sett kanskje ikke så dum likevel.

5 kommentarer:

raagraaum sa...

Sovjetvennene i NKP hadde sin egen avis, kalt Friheten. Orientering sto for en blokknøytral politikk.

Det medførte motstand mot NATO.

I tillegg - det å snakke med folk bak jernteppet var sett som en lur strategi.

Feilen som ble gjort, var at man ikke tenkte på samme måte om "våre" diktaturer - som Spania, Portugal, Sør-Afrika &&&.

I tillegg: undertrykkelsen av avvikende meninger var den gang på et helt annet nivå enn det dokument.no og desslike opplever i dag.

Vi (n) fikk brev og pakker fra utlandet (+ Sovjets ambassade) åpna til langt ut mot åttitallet. Fredelige demonstrasjoner for pasifisme kunne føre til at det var flere politifolk til å overvåke (og fotografere) enn det var demonstranter. Pasifister ble kalt landssvikere.

Jahn B. Nesle sa...

Koser meg, gode poeng. Både Raagraam og du er i ferd med å bli populær i en flokk som foreløpig består av meg. (Formulerer meg slik ettersom Konrad helst ikke vil ha tilhengere).
Når det gjelder Hr. Stærk har han nok en tendens til å modifisere seg selv i løpet av diskursjen med seg selv, og i den grad at man til slutt ikke vet hva han mener. Det er synd fordi han nok har en mening, eller kanskje er han medlem i en eller annen vingleflokk med rimelig høy Rustadfaktor i den ene grøfta?

Konrad sa...

Bjørn Stærk er en sympatisk og frittenkende mann, og hans uavhengighet og personlige vandringer i det politiske landskapet gjør ham til en av de mer interessante kommentatorene i Norge. Imidlertid bruker han ofte en sløv analytisk kniv, og da blir analysene lett temmelig dvaske.

raagraaum sa...

Hvis vi går helt tilbake til femtitallet, er det rettere å sammenligne document.no etc. med NKP og Friheten. Hvis vi går lenger fram,SUF-ML/AKP/ML, Rødt, med avisa Klassekampen. (Knaptnok dagens Klassekampen, med slik avisa var mens den var direkte organ for bevegelsen.

Det ville være rettere å sammenligne Orientering og Sosialistisk Folkeparti med Fremskrittspartiet når det gjelder "utenforskap."

Orientering og SF var en avskalling fra Arbeiderpartiet, og det ikke er så galt å si at FrP var en avskalling fra Høire. Anders Lange var en skattet foredragsholder for Unge Høire i sin tid.

Se så på AKP mht revolusjon. Det er en ofte gjentatt feil å si at de ønska seg revolusjon. Det de trudde ville komme, var en dag da folket stemte fram en sosialistisk omvelting i Norge, i vanlige valg, og at "borgerskapet" da ville bruke militærmakt til å hindre dette. (Hellas og Chile gjorde det ikke sååå søkt.)

document.no etc. har lignende ideer om at innvandringen vil føre til at "folket" må gjøre opprør.

Forskjellen er selvfølgelig at AKP (etc.) ikke drepte en katt, mens vi på den andre sida har vi i Norge hatt voldsepisode på voldsepisode fram til ABB.

Bjørn Stærk sa...

Jahn: Hvis du ikke ser hva budskapet i artikkelen var, kan det være fordi du forventer at den skal inneholde noe den ikke var ment å inneholde: En moralsk og ideologisk sammenligning mellom Document og Orientering. F.eks. at de er like mye eller lite "ekstreme" eller "fæle".

Budskapet er veldig enkelt: Disse to mediene har mange nok likhetstrekk til at det å bruke den ene til å belyse den andre gir oss en bedre forståelse av begge.

Hvis jeg i tillegg skulle gjøre en moralsk/ideologisk vurdering av Document og Orientering, er det mye jeg kunne nevne. Jeg har skrevet lite om Orientering, men nevnt Document relativt ofte i det siste, og forsøkt å være klar på hva jeg ser på som styrkene og svakhetene deres alle gangene. Men det var altså ikke hensikten her.

At det er en historisk parallell mellom Document og Orientering finnes det sikkert mange gode motargumenter mot, men det bør være mulig å vurdere dette uavhengig av ideologisk ståsted.