- New York, Pentagon og en åker i Pennsylvania: 2.977 drepte
- Afghanistan fra 2001, sivile (tallene spriker): 15.000-40.000
- Afghanistan fra 2001, stridende: minst 13.000, av disse 2.700 utenlandske soldater
- Pakistan, drepte av amerikanske droneangrep: 1.700-2.600.
- Irak fra 2003, sivile (anslagene varierer): minst 100.000, opp til 150.000
- Irak fra 2003, stridende: minst 62.000, av disse amerikanske soldater 5.000
Men hvem forteller historien om ni år gamle Khal Mohammad som ble vitne til at norske soldater gjennomhullet faren med kuler? Hvem forteller historien om de tusenvis av pakistanske sivile som helt uforskyldt ble drept av amerikanske dronebomber? Hvem forteller historien til hver enkelt av de 20-30 bryllupsgjestene drept av amerikanske bomber?
Du implisitte budskapet er: Amerikanske liv er mer verdt. Et angrep på USA er spesielt moralsk forkastelig. Våre gutter er mer verdt en tusenvis av anonyme afghanere. Etc.
Det er kanskje som Donald Rumsfeld formulerte det:
"death has a tendency to encourage a depressing view of war"
"Ett menneskes død er en tragedie, ett hundretusen døde er statistikk", som noen skal ha sagt.
Grafikk fra Iraq Body Count.
2 kommentarer:
Ja, det voldsomme oppstusset rundt 76 døde 22. juli blir nesten latterlig sett i lys av disse tallene.
Mvh
Erik T
Vel, dette er ikke forsøk på å bagatellisere. 22/7 og 9/11 er spesielt fordi angrepet rettes målbevist mot sakesløse personer i fredelige omgivelser. Poenget med min kontrastering av 9/11 og de etterfølgende katastrofene er at de 3000 døde i USA legitimerer katastrofen. Legitimeringen skjer bl.a. ved "framingen" der det nokså klart (om ikke helt eksplisitt) sies at et angrep på USA er særlig moralsk forkastelig.
Både 9/11 og 22/7 er selvsagt alvorlig og frastøtende handlinger. 22/7 skjedde dessuten hos oss, utført av en av våre egne, årsaken ligger her hos oss.
Legg inn en kommentar