Finansmarkedene felt to regjeringer i Europa i løpet av kort tid, men det er ikke nødvendigvis noe å beklage at markedet overstyrer demokratiske prosesser, skrev professor Hannesson før jul.
Marius Doksheim påpeker i Minerva at Hannesson, i likhet med andre "liberale", går langt i unnskylde diktatorer som Pinochet fordi han gjorde mye bra for chilensk økonomi.
Hannesson er skoleeksempel på en mann som har gjort sitt eget fag til ideologi. Hans ideer om effektivitet og vekst er blitt så dominerende at han mener det trumfer andre hensyn. Slik sett er han i særdeles dårlig selskap: Alle revolusjonære ideer, fra Robespierre til ABB, er basert på slike autoritære og anti-liberale tanker.
Saken blir naturligvis ikke noe bedre når vi kjenner Hannessons øvrige reaksjonære tankegods. I fjor sommer skrev professoren blant annet:
Noen kulturer er andre underlegne. Noen kulturer har stagnert, andre har
gått fremover. I løpet av noen hundre år ble den europeiske kultur ledende. Vi
lever fortsatt på arven fra opplysningstiden, som satte vitenskap og individuell
frihet i høysetet og tok avstand fra religiøse mørkemenn.
Den gangen, altså for 6 måneder siden, brukte han altså "opplysningstid og individuell frihet" som retoriske våpen mot disse svartmuskede innvandrerne. Nå har han snudd 180 grader rundt og fremhever diktaturets velsignelse for å skape vekst og kjappe, gode beslutninger.
Og for den som ikke har fått det med seg: Hannesson er islending og kommer dermed fra et land der ære og blodhevn er sentrale ingredienser i kulturarven.Apropos: Godseier Severin Løvenskiold uttalte visstnok at den svarteste tiden i hans liv var våren 1814, da ble nemlig det kongelige eneveldet erstattet av demokrati. Frem til i dag er det mye som har gått feil vei for folk som Løvenskiold.
5 kommentarer:
Et lite, kanskje interessant poeng er at Thailands konge, Rama V - eller Chulalongkorn - på sin sjøreise i Europa og Norges kyst, besøkte den ganske så ferske kong Haakon VII. Året var 1907, og i brev den thailandske kongen skrev hjem (utdrag utgitt på norsk i 1996), går det fram at den ferske kongen av Norge var tvilende overfor demokratiet.
Konrad - fortsetter du på denne måten kommer jeg til å foreslå deg kononisert som helgen! :-) Hannesson er og blir en nesegrus lakei av Milton Friedman. Han ser gjerne at demokratiet overtas av markedet, uten samtidig å forstå at dette innebærer demokratisk ruin. Han er heller ikke økonom, men økonomist, altså fullstendig blind for ikke-økonomisk rasjonalitet. Hvordan en slik type har blitt professor og får lov til å drive undervisning, forteller sitt om akademiske standarder i Norge. Takk for en glitrende godt innlegg!
Jahn B: Det var voldsomt... jeg prøver ikke å bli populær så her må jeg ha gjort noe feil ;)
Raag: Ja du vet, demokratiet innebærer at hvem som helst får si sin mening og være med å bestemme. Folket er til tider utstyrlig!
Hannesons synspunkter har jeg lite sympati for men jeg misliker det når folk snakker om at finansmarkedene overstyrer demokratiet. Det som har skjedd er at aktørene i obligasjonsmarkedene har funnet ut at de ikke vil låne penger til regjeringer ledet av Berlusconi og Papandreou. Er det slik at stater skal kunne bestemme at skal kunne låne ubegrenset med penger til evig tid med den renten de selv bestemmer? ... jeg tviler på at folk som kommer med slike utspill har tenkt godt nok gjennom hva de egentlig sier.
Det er selvsagt en frivillig sak hvem man låner penger til og til hvilken rente (stater kan naturligvis skrive ut skatt og da er det ikke lenger frivillig).
Problemet er som Sigmund sier Hannessons anti-demokratiske holdning.
Legg inn en kommentar