"Det er stygt å peke" lærte vi av våre foreldre. Nå har dette ad absurdum blitt det nye prinsippet i norsk offentlighet.
Eksempel 1) Person A sier noe ufint på riksdekkende TV, ja da må for all del Person B ikke gjøre folket oppmerksom på dette faktum.
2) Ledende politiker TG skriver en grotesk kronikk i landets ledende avis, men når en ung journalist siterer den aktuelle kronikken er det hets og "sjikane".
3) Kjent sosialmedisiner påpeker at ABBs ideer ikke oppsto i et tomt rom, og det henvises til en kronikk av den kjente politikeren TG. Hets! Skriver den kloke og partipolitiske nøytral kommentator.
4) Bruce Bawer leverer solid bidrag til hatideologien og konspiranoiaen til Norges største massemorder. Konrad påpeker dette faktum og argumenterer for at dette innebærer et moralsk ansvar. Bruce Bawer skriver en kronikk i WSJ der han vrir seg unna dette moralske ansvaret og gir samtidig ofrene skylden. Konrad påpeker dette faktum med skarpe ord. Ergo er Konrad like ille som Bruce Bawer, skriver Bjørn Stærk kommentarfeltet lenger nede.
5) Den ledende politikeren TG er stadig sur for at hans ytringer møter motbør. TG er tydeligvis av den oppfatning at ytringsfrihet = rett til ikke å bli motsagt.
- Se folkens, den mannen skrev en kronikk i Aftenposten! Og jeg vet hva som står der!
Mileis reformer styrker Argentinas økonomi
for én dag siden
3 kommentarer:
Og i dag skriver TG i Aftenposten at ytringsfrihet er å få si hva en vil uten at andre gir noe særlig uttrykk for at de er uenige.
Du gjør det lett for deg selv da, ved å late som om jeg kritiserte deg for noe helt annet enn jeg gjorde.
Det jeg faktisk snakket om var at du ikke engang hadde anstendighet til å vente litt før du misbrukte 22/7 til å erklære en lang rekke navngitte politiske motstandere for moralsk medskyldige som har blod på hendene. Med andre ord utviste du den samme emosjonelle distansen til terrorangrepet som Bruce Bawer. Dere behandlet det ikke som en virkelig hendelse, men som et argument.
Ut over det har dere ikke så mange likhetstrekk. Bawer har mistet kontakten med virkeligheten, men oppfører seg i det minste sjelden som en drittsekk mot navngitte mennesker. Du befinner deg langt nærmere virkeligheten, men er så overbevist om din moralsk overlegenhet at du tror det legitimerer å oppføre seg som en drittsekk. Eller, spissformulere, som du kaller det.
Med andre ord, du retter din moralske fordømmelse mot folk som begår faktafeil. Jeg fordømmer ikke folk basert på faktafeil, men hvordan de oppfører seg mot andre mennesker.
Jeg tror nok du fremdeles ikke forstår poenget - at det finnes verre ting her i livet enn å ta feil - men jeg håper iallefall du har denne diskusjonen i bakhodet neste gang du reagerer på min "forsonlige holdning, forsøk på balanse og en ofte sløv analytisk kniv [som] leder lett til dvaske, intetsigende analyser og i verste fall relativisering".
Vel, i så måte er jeg like presis som deg.
Du forholder deg til det faktum at jeg sier eller skriver noe, du forholder deg ikke til det faktum jeg omtaler.
Du driver igjen den sedvanlige relativiseringen ved å omtale Bruce Bawer etc som mine "politiske motstandere".
Ja, jeg nevner folk med navn, jeg er konkret, jeg siterer det folk har sagt. Jeg er etterrettelig. Hva er galt med det? CI Hagen og Tybring-Gjedde (kronikk i dag) blir også opprørt når de selv eller deres meningsfeller blir korrekt sitert og kritisert. Du ser ut til å være på glid inn i den samme snurrige logikken. Det mest redelige (eller sakelig som det også kalles) er å forholde seg til konkrete påstander og konkrete saker. Jeg synes det er ganske merkelig å ha aversjon mot dette. Prøv å kom med motargumenter, i stedet for å klage over at jeg er konkret.
Legg inn en kommentar