Bjørn Stærk er en sympatisk, kunnskapsrik og frittenkende mann, og hans uavhengighet, sunne instinkter, gode observasjoner og vandringer i det politiske landskapet gjør ham til en av de mer interessante kommentatorene i Norge til tross for at han av yrke er programmerer. Hans forsonlige holdning, forsøk på balanse og en ofte sløv analytisk kniv leder lett til dvaske, intetsigende analyser og i verste fall relativisering. F.eks. er det fullstendig misvisende å si at Fjordman og Bruce Bawer driver "innvandringskritikk".
I en interessant sammenligning av Orientering og Document.no gjør Stærk seg skyldig i samme relativisering. Han får det nesten til å se ut som Hans Rustad er vår tids Karl Evang. Det er bare å ta en titt på det intellektuelle nivået i Hans Rustads skriblerier for å forstå hvor haltende sammenligningen er.
Stærk siterer også denne beskrivelsen av Orienterings selvbilde:
“Da Friis og Langseth begynte å meisle ut planene om en ny avis høsten 1952, beskrev de pressen som gjenstand for ”en faretruende ensretting” som langt på vei gjorde ytringsfriheten “til en fiksjon”. Det ble på denne måten “skapt et inntrykk av enighet og samhold”, mens det som i virkeligheten foregikk var at “sannheten [ble skjult] for folket og avvikende oppfatninger” undertrykt. Tidligere Orientering-redaktør Kjell Cordtsen går i dag så langt som til å beskrive ytringsfrihetens villkår ved inngangen til 1950-tallet som “totalitære”.“Denne beskrivelsen minner kanskje mye om Rustads og Documents selvforståelse, men det er klart misvisende som beskrivelse av den faktiske tilstanden.
Vepsens årsrapport beskriver Document.no slik:
Document er innvandringsfiendtlig, islamfiendtlig og sterkt høyreorientert, men kan neppe beskrives som fascistisk slik enkelte kritikere har gjort. (...) Document.no er preget av et svært dystert syn på fremtiden. Media og politikere beskrives ofte på en måte som er egnet til å gi inntrykk av at alt er håpløst. De tillegges ofte makt og motiver som kan fremstå som svært eksotiske for utenforstående.
Mens Rustad selv avstår fra de villeste konspirasjonsteoriene, kan man finne mye rart i kommentarfeltene, men også hos de faste skribentene.
Formidlingen av at noen føler at et fenomen griper om seg og at myndighetene ikke kommer frem med fakta, og at det ligger skjulte og uhederlige motiver til grunn, er typisk for den dystopiske tonen som preger Document.no. Det er en viss risiko for at Document, med den mistillit de skaper til hele det politiske systemet, kan bidra til å radikalisere mennesker på leting etter svar på spørsmål de fomler med, og fungere som en innfallsport til andre, mer militante miljøer.
7 kommentarer:
1. Jeg nevnte det to ganger i artikkelen, for å være sikker på at alle fikk det med seg: En historisk parallell betyr ikke at situasjonene er identiske, men at de har nok likhetstrekk til at det å bruke den ene til å belyse den andre gir oss en bedre forståelse av dem begge.
2. Hvorvidt det er en moralsk relativisering å se på parallellene mellom Document og Orientering kommer an på din moralske vurdering ikke bare av Document, men av Orientering. Document har mange svakheter, som jeg har påpekt omtrent hver gang jeg har skrevet noe om dem. Men det hadde da også Orientering - og fra mitt perspektiv er det verre å være naiv kommunistapologist under den kalde krigen enn å være ensidig innvandringspessimist i dag.
Og jeg kommer ikke på noe Hans Rustad har skrevet som har vært i nærheten av så forkastelig som ditt eget forsøk på å gi Rustad personlig medskyld i 22/7. Ingenting. Du er den skribenten i Norge jeg vet om som har gått _lengst_ i å misbruke 22/7 til å gjøre opp med dine politiske motstandere. Nettop fordi jeg tidligere leste og respekterte deg, burde du ta denne kritikken seriøst.
Men altså: Parallellen mellom Document og Orientering er ikke moralsk. De eneste som kan se en slik parallell er de i sentrum som avskyr begge like mye. Min parallell er historisk - og i hvilken grad den er meningsfull burde ikke være avhengig av moralsk vurdering eller ideologisk avstand.
Kommentaren din ble dessverre oppfattet som junk av systemet, beklager forsinkelse.
1. Joda, klar over det, og min overskrift er naturligvis en spissformulering. Men du anser sammenligningen som relevant, jeg er helt uenig.
2. Jeg er helt enig i at Orienterings ståsted overfor Sovjet var dypt problematisk. Men jeg mener at den moralske kritikken av Document er av et annet slag. F.eks. er Rustads "reportasje" fra Gol der han møtte en kvinne med slør grunnleggende rasistisk, det viser at Documents moralske kompass ikke engang fungerer overfor medmennesker.
Når det gjelder Rustad og 22.juli har jeg vært svært presis i å si at han (og Document) er medskyldige i å ha skapt den konspiranoiaen ABB hentet næring fra. Hans medansvar er moralsk eller politisk, ikke strafferettslig. Dette har jeg sagt 100 ganger. Mange andre har sagt akkurat det samme, f.eks. Snorre Valen og andre som diskuterer ord og handling. Innholdsmessig er det ikke noen forskjell på det jeg skriver og det Valen skriver. Jeg holder fast ved at Rustad og en god del andre bærer et klart ansvar for den giftige atmosfæren overfor muslimer og innvandrere vi har i norsk offentlighet. I rettferdighetens navn skal det sies at Fjordman og Bruce Bawer nok er verre.
Se også denne:
http://konradstankesmie.blogspot.com/2012/01/den-indre-pbel.html
Det er også en moralsk relativisering å bruke skjønnmalende uttrykk som "innvandringskritikk" på det som i realiteten er god gammeldags rasisme.
Det er mulig at du har i at det er en interessant parallell når det gjelder selvoppfattelse (rolle i samtiden), men da ser du bort fra om denne selvoppfattelsen har begrunnet i fakta. Dette er også en relativisiering. Document og Rustad er ikke dissidenter, de gir uttrykk for ganske mainstream oppfatninger.
Det er stor innholdsmessig forskjell mellom å snakke om et generelt ytringsansvar, eller å si at innvandringskritikere har skapt en atmosfære hatet kan gro i, og å sette opp en navngitt liste over moralsk medskyldige, og følge opp denne med en lang rekke innlegg om hvordan disse personene har blod på hendene på hver sin måte.
Ingen andre jeg har fulgt med på har gjort det samme. Ingen. Og at du fant det mulig å gjøre dette så rask etter angrepet, plasserer deg i samme kategori som Bruce Bawer, som heller ikke hadde anstendighet nok til å la den gamle retorikken ligge i det minste til folk hadde kommet seg over sjokket. Virkeligheten revnet, og alt du og Bawer kunne se var enda mer retorisk skyts dere kunne bruke i de samme gamle debattene.
Dette er relevant fordi du selv dømmer folk som Rustad utifra det verste de har skrevet. Men etter en slik standard, kommer du altså dårligere ut selv.
Denne dobbeltstandarden er utbredt, og en del av kostnaden ved å bli assosiert med den ikke-respektable høyresiden. Du kan mene at det er en berettiget kostnad, slik jeg kan mene at det var berettiget å isolere kommunistsympatisører på 50-tallet, men nøytralt sett er det en kostnad.
Tilsvarende foregår det en moralisering innenfor mainstream, nå som da, som du også er et eksempel på. Innvandringspessimistene anses primært som dårlige mennesker. Du kan igjen hevde at det er berettiget å moralisere, men der er jeg uenig, også når det gjelder Orientering. En av bieffektene av å moralisere bort politisk motstand på den måten, er intellektuell latskap. Du blir dummere av det. Om ikke annet trenger man vrange mennesker som går mot strømmen for å holde orden på ens egne ideer. Det er de vrange som skaper interessante debatter - selv når de tar alldeles feil, og spesielt når mainstream preges av moralisering.
Derfor er Document et av de mest interessante mediene i Norge i dag, slik jeg mistenker at også Orientering var det i sin tid. Og om det byr deg mot, er ikke løsningen å moralisere enda mer, men mindre, og fokusere på å kvesse ideene dine på ekte motargumenter.
Når det gjelder debatten etter 22.juli gidder jeg ikke gjenta hele den gamle diskusjonen (du gjentar også ting du har sagt før). Vi er uenig (det er en ærlig sak), også om hva som egentlig har vært sagt/skrevet.
Jeg skrev at de er medskyldige "i å ha skapt en stemning i offentligheten, en gjengs omtale av muslimer, en hatsk retorikk etc hvor ABBs handlinger er en voldelig forlengelse; de er altså medskyldige i å ha skapt og styrket ABBs skrudde verdensbilde".
Valen skrev f.eks.: "Mener noen i ramme alvor at terroristens voldsfantasier oppstod i et vakuum fritt for politikk og ideer skapt av andre?" (etc) Og jada, Valen nevner også navn. Valens poeng er det samme som mitt, han er bare mindre spissformulert i overskrift.
Joda, jeg skrev at Bawer vasker blod av hendene (en gang). Synker jeg da ned på samme nivå som ham? Tja. Han fikk i allefall som fortjent etter en ualminnelig ekkel kronikk i WSJ. Men igjen relativiserer du ved å ignorere fakta og substans i saken: Bawers konspiranoide verdensbilde inngikk i massemorderens eget. Hvem er mest dobbelmoralsk? Jeg eller Bawer?
Så til Document:
Du skriver om "innvandringspessimistene", igjen så misser du hele poenget ved å putte alt i en stor sekk. Solbrekken omtaler Marta Steinsvik som "dissident", som "talta makt midt i mot", ja det gjord hun kanskje, men det mest påfallende med hennes virke var jo antisemittismen.
Dessuten er ikke Document noen form for dissidenter, de er jævla mainstream i sine synspunkter.
Ja jeg forholder meg til det Rustad skriver på lederplass/kommentar, det er 95% møl og ofte usammenhengende & uforståelige sådann, skalaen går fra ille til verst.
Joda, Document har noen interessante reportasjer eller faktaorinterte artikler. Men så er det alt det andre. Rustads ledere, kommentarer/kronikker fra andre skribenter.
Du vil ikke høre mer om noe du skrev for et halvt år siden, men selv trekker du fram den flere år gamle Gol-artikkelen til Rustad?
Uansett, påstanden om at Document er mainstream er underlig, med tanke på hvor viktig det er for alle kommentatorer å markere avstand til dem. Derimot har du nok rett i at det er mange utenfor mediesfæren og kulturlivet som deler ideene deres. Men slik var det vel også med Orientering, at de fanget opp strømninger som ikke slapp til i de etablerte mediene.
Dissident er forresten ditt ord, det ville jeg aldri bruke på noen som bruker ytringsfriheten i et fritt land. Norge har ikke dissidenter. Men vi har folk som går med strømmen, og er populære i meningseliten, og folk som går mot, og er upopulære. Document og Orientering hadde iallefall det til felles - og ikke minst var/er de bevisste på at dette er en demokratisk viktig rolle å spille.
Og "det er 95% møl og ofte usammenhengende & uforståelige sådann, skalaen går fra ille til verst" høres ut som noe en kritiker av Orientering kunne uttalt også. Jeg skal ikke late som jeg har dybdekjennskap til Orientering, men i boken jeg tar utgangspunkt i her var det iallefall mange beskrivelser og sitater som virket slående kjente.
Men du kommer ingen vei hvis du vurderer dette som en moralsk parallell. Både dine og mine ideologiske briller umuliggjør en nøytral vurdering på det området.
"de fanget opp strømninger som ikke slapp til i de etablerte mediene."
Dette er en underlig beskrivelse av dagens offentlighet i Norge. Hvem er det som ikke slipper til mediene? Problemet med analysen din er som jeg skriver et sted at du i liten grad holder selvoppfatninger opp mot realiteter.
Jeg brukte uttrykket dissident polemisk, blant annet fordi dette ordet et stykke på vei passer den beskrivelsen du gir av Document, dessuten oppfatter jeg at dette ordet et godt stykke på vei fanger opp Document/Rustads selvoppfatning.
Det er i hvertfall ingen intellektuell parallell, til det er nivået hos Document for lavt. Undertonen hos Rustad er som regel lett å forstå, men analysen er 95% så tåkete at det ikke er noen presise argumenter å forholde seg til. Jeg har ikke noe ønske om å forsvare Orientering, men Documents intellektuelle (analytiske) nivå er så lavt at det er helt uinteressant. Anfindsen (Honestthinking) argumenterer langt klarere. Jeg leser heller Minerva, det er intellektuelt sett mange divisjoner over Document, uansett hvor uenig jeg er med folk som JA Snoen.
Document fortsetter å publisere Fjordman-aktige konspiranoia essays, det er et ytterst pussig redaksjonelt valg.
PS:
Å antyde at det bare er ideologi er også for enkelt, det blir også en relativisering. Vi skjelne mellom meninger, moral og empiri. Jeg kan ikke gå med på at alt reduseres til meninger og moral.
Legg inn en kommentar