Mahmed Jamal Shirwac (46) ble drept på Heimdal for tre uker siden, nå er en 25 år gammel mann pågrepet for drapet. "Han var psykisk ustabil" kan vi lese i Dagbladet. Dette er velkjent: Når en etnisk norsk begår en forbrytelse leter man raskt etter personlige problemer, når en innvandrer (særlig muslimer) begår en forbrytelse leter man raskt etter kulturelle forklaringer eller politiske motiver.
Dersom drapet på Heimdal ikke var rasistisk eller politisk motivert likevel, kan vi vel puste lettet ut? Da slipper vi å bli konfontrert med den ubehagelige sannhet om voldelige norske rasister.
Apropos: Den krigsforbrytertiltalte Mirsad Repak omtales helst som muslim, mens andre krigsforbrytere, som Karadzic, omtales som serbere eller kroater. For noen er altså etnisiteten/nasjonaliteten det sentrale i vår fortolkning, mens for andre tillegger vi religionen vekt. Karadzic er forøvrig montenegriner av nasjonalitet.
Gjør Milei Argentina bedre?
for 11 timer siden
12 kommentarer:
Ja, men det er heller ikke bare greit å betegne årsaken som "psykisk ustabilitet". Hva betyr det å være "psykisk ustabil"? Det blir jo også en kollektiv betegnelse, noe apersonlig og upersonlig. Betegnelsen sier intet om hva denne bestemte personens problemer består i eller kommer av. De aller fleste med en psykisk lidelse er heller ikke drapsmenn eller kriminelle. Jeg har forresten skrevet et innlegg om "galskap" i dag.
Merkelig med dette ja.
et svært godt eksempel er http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/03/545564.html hvor det blir lagt trykk på at mannen er muslim flere ganger, selv om han forklarer at religion aldri har vært et stort tema.
Jeg er også til tider mentalt ustabil, i tillegg har jeg operert bort milten (etter en ulykke). Kanskje jeg også bør drepe noen?
En person som går løs på en tilfeldig valgt annen person med kniv er det jo lett å si er "psykisk ustabil".
Konrad, dette kan lett bli sirkelargumentasjon. Vedkommende går løs på noen, og ut fra ugjerningen slutter man at vedk. må være "psykisk ustabil", eller vedk. var "psykisk ustabil" og gikk derfor løs på noen.
Det er like ille å stigmatisere gruppen psykisk lidende som å stigmatisere gruppen muslimer, synes jeg.
Helt korrekt, Sigrun, dette er et sirkelresonnement, det er problemet.
Ellers er jeg forøvrig enig i at det er galt å stigmatisere psykisk syke, men det var ikke poenget mitt her. Poenget var at ved å forklare handlingen ut fra psykisk lidelse individualiserer man handlingen, da kan vi andre etniske nordmenn skyve det fra oss, vips så er vi skyldfrie. Forklares handlingen utfra kultur/religion lager vi en slags kollektiv skyld for alle som hører til kulturen/religionen, det er altså en slags sykdom i *deres* kultur/religion.
Jo, men det kan lett bli en slags kollektiv skyld om man forklarer ting med "psykisk sykdom" også (for "sykdommen" er også en upersonlig kategori).
Jeg har ingen problemer med å skjønne deg når du sier at "det er altså en slags sykdom i *deres* kultur/religion", men husk at sykdom aldri er lik kriminalitet. Jeg medgir at det er vanskelig dette med språket, man burde hatt et annet ord enn at det er en slags sykdom i deres kultur. Jeg er ikke sinna på deg, men blir generelt frustrert. Søren, tenker jeg mange ganger, det sitter haugevis med dypt deprimerte og angstfylte mennesker rundt omkring og lider ekstra på grunn av at de føler seg ekstra stigmatisert som potensielle mordere og overgripere.Jeg kjenner til det selv fra en kamerat.
PS til meg selv: Jeg er klar over at noen "psykisk ustabile" som begår drap, gjør det fordi de er psykotiske og mistolker virkeligheten. Men andre "psykisk ustabile" gjør det ikke fordi de har hallusinasjoner. Drittsekker fins både blant "friske", "ustabile", nordmenn og muslimer. Hvorfor kan ikke en "ustabil" være både ustabil og en drittsekk? Hvorfor skal det forklares med "sykdommen"? Samme med en muslim. Dersom det var "muslimsk" å drepe, så ville vel alle som tilhørte samme menighet/trosretning eller kultur gjøre det da. Men de færreste mennesker er uten en egen vilje. Det er det samme når man omtaler traumatiserte som "tikkende bomber". Jeg ble selv grovt traumatisert gjennom mange år, men jeg er ikke voldelig.
Integreringen av invandrere her i Norge er helt latterlig iforhold til hvor mange som får oppholde seg her. Mange nordmenn tror at andre kulturer er ganske lik den norske, og at ting bare "ordner seg" etter hvert. Kulturen i mange av de fattige og undertrykte landene er helt annerledes enn den norske. Det er 2 forskjellige verdener. Det kreves utrolig mye arbeid om integreringen skal virke her i landet. Syns å si, men vi nordmenn er naive..
Interessant drøfting fra Erlend, men det har jo faktisk overhode ikke noe med saken å gjøre.
Sigrun: Poenget er at når man skylder på sykdom/psykiske problemer reduserer vi det til et individuelt problem (selv om også det dessverre fører til stigmatisering av en gruppe), altså da er det ikke et problem ved det norske samfunnet, politikk eller utbredte holdninger. Vi andre kan dermed si: dette er en sak for psykiatrien/psykologene etc, ikke for politikken eller oss andre.
Konrad, jeg er enig med deg i det siste du skriver. Men at samfunnsproblemer og sosial urett blir forstått som individulle problemer gjelder alle mennesker, også etnisk norske. Husk av 4 av 10 som tvangsinnlegges i psykiatrien i Norge, er hjemløse!
Legg inn en kommentar