Politimenn slipper for lett

Nesten hver gang politiet etterforskes, blir sakene henlagt. Bare 3 (tre) prosent av sakene i årets seks første måneder endte med siktelse, tilståelse eller tiltale mot politiet. Dette skriver Aftenposten i sitt førstesideoppslag i dag. En rekke andre aviser omtaler saken.

- Andelen må sees i lys av at vi treffer flere vedtak enn vi har gjort noen gang før, sier Jan Egil Presthus, sjefen for Spesialenheten for politisaker. Han sier også at Spesialenheten for raskest mulig henleggelse av flest mulig politisaker må bedømmes ut fra behandlingen av enkeltsaker, ikke ut fra prosenter.

Dette er forsåvidt et godt poeng (mange klager på politiet er grunnløse), men når vi faktisk ser på konkrete enkeltsaker, som drapet på Obiora, er vi fortsatt ikke overbevist om at Spesialenheten gjør jobben sin. Nylig ble det også kjent at Spesialenheten innledet etterforskning først når Aftenposten skrev om saken, til tross for at de hadde en anmeldelse på bordet.

Saker henlegges ofte fordi kravene for straffereaksjoner mot politimenn i tjeneste er svært strenge (noe det forsåvidt er gode grunner til), ikke nødvendigvis fordi klagen eller anmeldelsen er grunnløs. Påtalemakten, Spesialenheten eller politietaten selv burde derfor hatt ett større repertoar av virkemidler, f.eks. å omplassere tjenestemenn til oppgaver de takler bedre, slike virkemidler stiller mindre krav til bevis eller straffeansvar.


Etter mitt syn bør tjenestemennene selv kunne akseptere slike "føre var" tiltak når det tross alt dreier seg om statens voldsmakt der tjenestemennene i gitte situasjoner er herre over liv og død. Mens leger og annet helsepersonell kan fjernes fra tjeneste gjennom administrative vedtak i Helsetilsynet, er håpløse politimenn fortsatt i tjeneste ute blant folk på tross av det "alle vet". Dette er en uholdbar situasjon, også for politiet selv som mister tillit når de ikke viser evne til å rydde opp selv. Hoffnarren Arne Johannessen er øyensynelig den eneste som ikke klarer å begripe dette for åpenbare poenget.

Det bør derfor opprettes et uavhengig Polititilsyn etter modell av Helsetilsynet. Mange henleggelser skyldes også systemsvikt, og systemfeil kan ikke tiltales og dømmes. Et Polititilsyn bør derfor føre løpende tilsyn med politietaten for om mulig å avdekke systemfeil før det fører til ubotelig skade, i tillegg bør det ha myndighet til å "avskilte" politimenn eller pålegge omplassering internt i etaten. Politiet er altfor viktig til at den slags skal styres av kameraderi, korpsånd, prestisje og impotente politiledere.

En befolkning med stor tillit til politiet er fint. Men tilliten må være fortjent, tillit bygges ikke gjennom arrogant benektelse av feil og den kvalmende "skyld på offeret"-taktikken, tillit bygges gjennom godt og ordentlig arbeid hver eneste dag, og når noe går galt må det ryddes opp. Arne Johannessen vinner kanskje et slag, men han taper krigen.

Les også:
- Obioras dødskamp.
- Banket uskyldig mann helseløs.
- Staten håner Fritz Moen.
- Politipropaganda.
- "Demokrater" i bakvendtland.
- Frekkhetens nådegave - ikke bare Arne Johannessen.
- Skyld på offeret.
- Politistatens nyttige i idioter.
- Mørketall?
- Sex og vold i politiet.