Bore har i dag en meget bra omtale av Fanebusts bok om andre verdenskrig og krigsoppgjøret.
Den offentlig vedtatte sannhet om Norge og krigen voktes stadig av noen nå temmelig aldrende museumsvoktere. Etterhvert som nye generasjoner slipper til er det håp om at vi røskes ut av vår fantasiforestilling om krigen og rettsoppgjøret. Historieskrivingen har, på samme måte som rettsoppgjøret, vært gjennomgående politisk.
Jeg tillater meg å sitere Bore:
For eksempel: “Det var ikke slik at tyskerne utsatte Norge for et uprovosert og totalt overraskende overfall. I virkeligheten var provokasjonen klar, og signalene så tydelige at de ble oppfattet av mange - også utenriksminister Koht. Det var handling som manglet. Tyskerne tvang ikke Oslo i kne med bomber og granater. Regjeringen nedprioriterte først forsvarsevnene, sov så på vakt, og valgte til slutt å rømme hovedstaden, som ikke ble tvunget i kne - tyskerne kom med hornorkester og det norske politi ridende i front“.For å sitere Hans Fredrik Dahl: «Norge vant så visst ingen krig. Vi var ikke i krig. Vi var ikke engang alliert med seierherren.» Svenskene har forresten et enda mer tvetydig forhold til krigen.
Wehrmacht inntar Oslo i ordnede former (eskortert av norsk politi).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar