Demokratiet i Amerika

Den franske adelsmannen Alexis de Tocqueville reiste tidlig på 1800-tallet i den unge nasjonen USA. Resultatet ble de klassiske verket Om demokratiet i Amerika. Det vesentlige spørsmålet var hva vi må gjøre for at vidtgående likhet og demokrati kan forenes med individets frihet og verdighet. I Samtiden nr 6/1991 skrev Geir Flikke:

Etter en tids betraktninger av frihetens kontinent kom Tocqueville frem til at likheten spiller en langt større rolle for massene enn friheten til si, tro og mene hva man ville. Tocqueville kontrasterer det han oppfatter som liberalismens egentlige ide om massenes flertallstyranni. Det er folket mot massene, folkeviljen mot massenes mer udefinerbare lyster og tilbøyeligheter. I Amerika fant Tocqueville at liberale ideer som i Europa var deler av større politiske system, her var kastet i været som en frisk salat og anrettet på massenes spisebord i lett fordøyelig form. Det demokratiske massefolket har en spesiell forkjærlighet for det lette, underholdende og trivelige, konkluderer Tocqueville, og den amerikanske variant av demokratiet synes å ha en form og stemning som oppfordrer til letthet og likhet, raske veier og selvrealiserende handlinger fremfor tankens sisyfosarbeide.

Den norske journalisten Knut Hamsun (den senere kjente nazisten) rapporterte også om den amerikanske tilstanden påpeker Flikke i Fra det moderne Amerikas Aandsliv:

Forbauset over amerikanernes manglende dannelse når det gjelder vanlig verdenskunnskap, forarger han [Hamsun] seg over de små og brutale trivialiteter amerikanerne vier sin daglige oppmerksomhet. Amerikanerne vet mer om det neste hushjørne enn verdens nasjoner og har en tendens til å omtale resten av verden som utenforstående deres verden.

Intet nytt under solen.