Handler ikke om innvandring

Bjørn Stærk har en sympatisk og interessant kronikk i Aftenposten, men kanskje er han for sympatisk. "Hvis du mistenker at den ikke-vestlige innvandringen nå foregår i et tempo samfunnet ikke klarer å håndtere, plasserer du deg på utsiden av det gode selskap, med begrenset tilgang til de viktigste mediene," skriver Stærk blant annet. Denne virkelighetsbeskrivelsen legitimerer den sutringen Stærk selv kritiserer. Har virkelig innvandringskritikerne virkelig "begrenset tilgang til de viktigste mediene"? Det er jo ikke mange dagene siden Anfindsen hadde en absurd kronikk i Aftenposten, Tybring-Gjeddes kronikk var nesten like ille. Journalistene løper etter Frp med mikrofon. Hege Storhaug har, til tross for at hun egentlig er en nobody, klippekort til media og opptrer som selvoppnevnt ekspert. At Anfindsen fikk motbør er jo bare rett og rimelig, ja noe ville være alvorlig galt om han ikke fikk det.

Men enda viktigere: Stærk skriver at dette handler om innvandring, det er en altfor snill fremstilling. Det handler ikke om innvandring, det handler ikke om "uenighet om innvandring". I Anfindsens tilfelle handler det blant annet om raseteori så vel som paranoide forestillinger om muslimers egentlige natur. Hos folk som Fjordman og Bruce Bawer er dette siste drevet ut i den ekstreme konspiranoia, Hege Storhaug er ikke langt unna. Slik kan jeg fortsette. De seiler under falskt flagg dersom det kalles "innvandringskritikk". De fortjener ikke å være i det gode selskap blant innvandringskritikere.



Anfindsen & Co bryr seg ikke om innvandring, her eksemplifisert ved bygningsarbeider Boleslaw.