Moenes paradoks

Når vi blir rikere vil de minst produktive sektorene utgjøre en stadig større del av økonomien (større del av sysselsettingen), det betyr også at tjenester vil fremstå som stadig dyrere sammenlignet med masseproduserte varer* (Baumol-effekten). Når vi blir rikere etterspør vi også mer arbeidsintensive tjenester. Fordi offentlig sektor stort sett leverer arbeidsintensive tjenester, vil offentlig sektor legge beslag på større andel av BNP i rike land og offentlig sektor fremstår som (relativt sett) stadig dyrere (Wagners lov). Dette skriver professor Kalle Moene i DN 22.okt.

Dette har jeg selv nevnt gjentatte ganger som respons på at naive liberalere tror at det handler om ideologi eller politikere som ikke prioritere eller effektiviserer nok. Men som Moene skriver: Dette er harde realiteter, nærmest lovmessighet, det er ikke politikk. For at skattenivået og -systemet skal ha aksept må vi i stedet for å gå på ideologisk autopilot se disse realitetene i øynene.

*Derfor blir jordbruksprodukter, fisk, mineraler og industriprodukter stadig billigere (relativt sett, altså stadig mindre prosentdel av handlelappen). Jordbruket er den sektoren med sterkest produktivitetsvekst. I Norge blir dessuten Baumol-effekten forsterket av Kina-effekten - relativt arbeidsintensive forbrukerprodukter (klær, dingser) blir fremstilt i land med relativt sett bagatellmessige arbeidskostnader.