I Paris ble rundt 11.000 franske borgere av algirsk herkomst ble arrestert og fraktet til interneringssentere som var blitt brukt av det tyskvennlige Vichy-regimet under 2. verdenskrig. Anslagsvis flere hundre ble skutt og drept eller druknet til døde i Seinen.
Både den franske regjeringen og borgmesteren i Paris brukte sensur for å stoppe den franske pressen i å skrive om saken. Også amerikanske og britiske medier, som New York Times, Time og The Times, lot være å skrive om saken og den franske regjeringens rolle for ikke å destabilisere det franske regimet under krigen i Algerie.
Dette skjedde for 50 år siden, 17. oktober 1961, skriver NRK.
Så sent som i oktober 1996, i anledning 35-årsdagen for massakren, ble en rekke eksemplarer av den algirske avisen Liberte, som skrev om massakren, beslaglagt av tollmyndighetene på flyplassen i Lyon. Innenriksministeren som ga ordre om beslaget i 1996 var Jean-Louis Debré, sønn av Michel Debré som var statsminister under massakren i 1961, i følge NRK.
Det er dette ytringsfriheten handler om: Politisk sensur og "ansvarlige" (dvs. servile) mediers selvsensur i viktige saker. Per Edgar Kokkvold og andre dilletanter tror at ytringsfriheten står og faller på noen tøvete karikaturtegninger, samtidig inntar han en påfallende ansvarlig og servil rolle når det dreier seg om Riket - akkurat som franske, engelske og amerikanske aviser gjorde i for 50 år siden.
Den største faren er å tro at alt er anderledes nå, om det gjelder presse, politi eller politikk.
Selv har jeg aldri hørt om denne massakren før i dag. Ja, jeg visste at Algerie-krigen var grisete, men at slikt kunne skje midt inne i Paris er skremmende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar