Selv om ABB sier han er konservativ og kristen betyr det ikke at konservative og kristne er ansvarlige for ugjerningene, slik Bård Larsen påpeker:
"At Anders Behring Breivik la sitt hat på multikulturalismen betyr heller ikke at dens utfordringer er ugyldige, eller at nasjonalister og kristne bør gå i seg selv fordi Breivik smykker seg med slike egenskaper i manifestet."Dette er et godt prinsipp: Når en eller få personer begår ugjerninger i en stor gruppes navn betyr ikke at den store gruppen er ansvarlig eller at "det er noe med" den stor gruppen som skaper problemer. Det interessante spørsmålet er så om disse konservative eller nasjonalister er like generøse overfor f.eks. muslimer. Ikke overraskende går Bård Larsen selv i dobbelmoralfella:
Hvorfor utviser vi så stor varsomhet med å pålegge muslimer et ansvar for å reflektere over den antisemittiske pøl og blodskult som er utbredt i den muslimske verden?
Så i følge Bård Larsen er norske nasjonalister og kristne fritatt for selvranskelse etter 22.juli, muslimer generelt derimot bør ikke slippe unna selvransakelse. Helt tilsvarende fra Hans Rustads document:
"Terroren kan få grobunn i et bestemt klima. Muslimer må tåle å høre at dette er deres store prøvelsestime. Det er i navnet til deres religion at disse massakrene begås. Krever ikke det et svar og en selvransaking?"Hans Rustad krever selvransakelse av muslimer, men ikke av sin egen flokk da terroristen kom ideologisk nær ham selv. Tveritmot sender han ballen tilbake til politikere og media:
Grobunnen for høyreekstremisme i Europa er selvsagt motstanden mot det flerkulturelle, fremst som ideologi, men også som realitet, i den grad man nekter å diskutere problemene. Dette kan lett føre til paralysis/lammelse og depresjon hos seriøse mennesker, og flere befinner seg nettopp i en slik tilstand i Norge.Minervas Eirik Løkke insisterer i ulike sammenhenger på at "det er noe med islam" (anmeldelsen av Bawers bok og "en islamofobs bekjennelser"). Løkke innfører også et skille mellom ABB som "kulturell" og ikke "personlig" kristen: Altså fordi ABB bare er "etnisk kristen" i motsetning til islamistiske terrorister som er "ekte muslimer" er det en sammenheng mellom islam og terror (men ikke mellom kristendom og terror).
Disse eksemplene viser altså at det er påfallende hvordan dobbelmoral trives på høyresiden: Det som er nært en selv er fullt av nyanser og presiseringer, det som er langt unna puttes i en stor sekk - når en muslim gjør noe galt representerer han alle muslimer pga "islams negative påvirkning" (Eirik Løkke), ABB derimot "representerer ingen" (Bjørn Stærk). Dersom vi krevde selvransakelse hos muslimer etter 9/11, hvorfor kan vi ikke kreve det samme av konservative/nasjonalister etter 22/7?
Et apropos:
Noen år tidligere insisterte Bernt Hagtvet på en smule selvranskelse fra de folkene som hadde støttet Pol Pot & Co. Bård Larsen har også vært inne i det samme terreng med sin bok "Idealistene". Det interessante er at de som støttet Pol Pot og Mao neppe støttet deres voldshandlinger - "feilen med Breivik var at han brukte vold" som en elev sa i 17.mai tale på Kanariøyene.
Om Bårde Larsens «Idealistene. Den norske venstresidens reise i det autoritære» kan vi Klassekampen lese:
Boka er et oppgjør med «medløperne» på venstresida, som ifølge Larsen finnes langt inn på den etablerte venstresida.
- Jeg er grunnleggende antifascist, og enhver befatning med ledere som Franco og Pinochet ser jeg på som grusom. Men det er en grunnleggende forskjell på høydesidas og venstresidas autoritære medløpere: Det var ingen høyrepolitikere som reiste til Franco og skrøt av hvor godt matvareutvalget var i Spania. Med unntak for små fascistiske grupperinger, har høyresida i Norge stått fast på det liberale demokratiet.Her ser vi omrisset av den samme dobbelmoralen: Venstresidens "medløpere" generaliseres til venstresida (det skapes inntrykk av at til og med Jens Stoltenberg beundret Pol Pot), mens høyresidas flørting med Franco og Pinochet er utskudd og små grupper av fascister mens "ekte" høyrefolk er liberale.
Dobbelmoralen er ikke bare gjennomgående, men lett gjennomskuelig.
19 kommentarer:
Bård Larsen lar behendig den historiske tidslinja starte i 1945, og ikke for eksempel 1930.
For å komme til den riktige og mest behagelige konklusjon må man naturligvis velge riktige premisser. Metoden er klassisk.
Ikkje berre det, men "konservativ" får en underleg definisjon hjå ein del folk. For dei tyder det stort sett Høgres til ein kvar tid gjeldande politikk, som berre kan vere fin og flott og aldri kan ha noko til felles med det som ein ikkje liker. At dette slett ikkje alltid er i samsvar med kva som går under nemninga konservatisme andre stader i verda, og heller ikkje i Noreg til dømes på 1800- og tidlig 1900-hundretal, ignorerer dei glatt. Kanskje det heller er Breivik som er (kultur)konservativ, og Høgrefolka som ikkje er det (i same grad)?
Kom forresten til å tenkje på at det var somme amerikanarar som hevda at Breivik slett ikkje kunne vere kristen eller konservativ, sidan han var tilhengjar av evolusjonsteorien.
ABBs grunnholdning er nok kulturkonservativ/nasjonalistisk, men hans politiske ideologi (om vi ser bort fra voldshandlingene) har tippet over i det fascistiske.
Ja det er mange retoriske piruetter folk kaster seg ut i for å distansere seg fra ideologier til forveksling ligner ens egen.
Jeg har ingen problemer med å ta avstand fra ideen om å skyte AUFere, og kan også gjøre det uten å legge til noe "men", etterfulgt av en frase som forteller at alt det foran men var løgn.
Det er mer enn hva man ser i en del andre leirer. "Det er feil å drepe israelske sivilister, men.....". "Angrepet på World Trade Center var fryktelig, men USA må ....."
"Det FARC gjør er fryktelig, men..."
"Det Mao gjorde var jo på mange måter fryktelig, men..."
Er det ikke egentlig bare det som Rustad et al. krever, stort sett: at dette pokkers "men'et" må bort? Det er i alle fall det som jeg krever.
Hva så med meg selv og ABB? Jeg har som sagt ingen problemer med å fordømme virkemidlene - det er de som er det interessante her, og det er de som gjør at han sitter i retten for tiden.
Bør ABB-saken ha innflytelse på mine synspunkter? Jeg mener nei. Det å kritisere jihadister og andre som truer med vold bør man fortsette med. Man bør også fortsette med en saklig innvandringskritikk. Man bør videre fortsette å være akkurat like kritisk til AUF nå som tidligere, såfremt kritikken er saklig.
Anonym:
Jeg er litt usikker på hvor du vil. Å kalle ABBs perspektiv på norsk politikk (da ser vi bort fra voldshandlingene) for "saklig innvandringskritikk" treffer ikke blink. ABB i likhet med en god del andre omtaler/omtalte Ap, AUF og store deler av politisk establishment for "quislinger/kultursvikere/....". Det er ikke saklig på noen måte, dessuten er det kort vei fra "quisling" til "henrette" - alle i Norge vet hva som skjedde med sjefs-quislingene etter krigen.
Så du gjør det altfor enkelt med å sette opp ABB/22.juli på den ene siden og "saklig innvandringskritikk" på den andre, det er alt i mellom som er problemet.
Her er det du som gir ABB en definisjonsmakt han aldri har hatt. Ingen hadde hørt om han før 22. juli.
Så synes jeg ellers at du skulle stikke fingeren i jorda og se på tradisjonene i norsk retorikk. Noen ganger går det over stokk og stein, så som f.eks. i spørsmål som har med EU å gjøre. Å utrope EU til dyret i Åpenbaringen er ikke videre moderat. Mange var redde og usikre, og da blir det gjerne slik. Når folk opplever at de skal få livene sine endevendt på udemokratisk måte, lar de seg lett skremme, og skremte mennesker sier mye rart. I ettertid kan man så mene at regjeringen kunne lagt ned et bedre arbeid i å selge saken, slik at sinnene ikke kom til å koke fullt så mye.
Sånn er det med innvandringen og. Når SSB "slår fast" at om noen få år skal Oslo være dobbelt så stor, og med innvandrerflertall, så er dette egnet til å vekke frykt.
En ting er at dette i så fall er et politisk valg, men en helt annen ting er at man kunne gjøre problemstillingen langt mindre betent med litt bedre håndverk. (Det kreves ikke noe særlig for å gjøre bedre jobb enn man har gjort så langt).
Men hva er det man gjør? Man tromler frem med at "Sånn blir det" og "Vi har ikke gjort noe galt på innvandringsområdet". Den eneste grunnen til at man farer slik frem, er vel at man ønsker å ha denne konflikten?
I så fall er det lite nytt under solen, for "splitt og hersk" er en gammel strategi.
Anonym:
Dette har ikke noe med ABB å gjøre. Problemet er at saklig drøftinge av innvandring blandes sammen med paranoide forestillinger om islam og muslimer, eller rendyrket hat mot muslimer eller påstander om at svarte har lavere IQ etcetc. Å putte alt dette i en boks med merkelappen "innvandringskritikk" er meningsløst og kanskje farlig fordi de legitimierer rasisme som relevant innlegg i debatten.
Der mener jeg du tar feil. I ethvert sakskompleks er det mulig å fremme gode og dårlige argumenter.
Jeg tror ikke det er realistisk å tenke seg at et sakskompleks skal være skjermet for idioti. Der kunne vi sikket ta mange ulike saksområder (målet er å illustrere at mange saker kan bringe sinnene i kok, ikke å avspore):
Piggdekkbruk. Enhver som har prøvd kjøring i Nord-Norge når våren er så sein som i år, vet at hjernedød regelbruk ville skape opprør. Takk og pris er polisen i gata klokere enn regelmakerne i Oslo (I teorien kunne man tenke seg terror fra en person som tilter pga. at han har mistet familien i en trafikkulykke som kunne vært unngått med bruk av piggdekk).
Miljødebatten. Det hagler med usakligheter fra begge hold. På den ene siden later miljøfreakene til å følge "Blairs lov" (alle tullinger later til å finne sammen for å forme en stor, kompakt & dum masse): Folk med foliehatt argumenterer side om side med Nobel-prisvinnere og fysikere, samt selvutnevnte filosofer av ymse slag. Det eneste de har felles er "vi må gjøre noe, NÅ!". På den andre siden har man folk som ikke later til å være dypere enn at "jeg vil ikke ha min velstand og min komfort truet. Punktum".
EU-saken er allerede nevnt.
Er det realistisk å forvente at idiotene skal tie i én enkelt debatt? Du later til å mene at det er ønskelig, men ER det egentlig det?
Jeg mener at det verken er realistisk eller ønskelig. Det henger sammen med at vi har et demokrati, og at vi alle sammen har blanke felter i våre kunnskapsområder - og at de fleste av oss har felter som vi tror vi vet noe om, selv om vi reelt er blanke.
Det er ikke alltid lett å vite hvem som er eksperter, og hvem som er sjarlataner.
Hvordan reagerer en ekspert når alt han står for tilsidesettes for å gi idioten rett? Formentlig med raseri - og fra vedkommendes synspunkt: berettiget raseri.
Hvordan reagerer en vanlig mann når ekspertene er på bærtur, men likevel får gjennomslag for sine synspunkter? Trolig mindre rabiat, men mye avhenger av hvor sentralt det feltet vi snakker om er for vedkommende. Føler han eksistensen sin truet, blir han trolig rabiat - vel vitende om at det han sier og gjør ikke er politisk korrekt.
Tilbake står et sentralt spørsmål: Hvem har rett til å mene noe om innvandring?
Den som aldri har levd i et innvandringstungt område?
Den som har gjort det, men valgt å flytte derfra?
Den som fortsatt gjør det, men ikke vet noe om hvordan ståa blir når det er dobbelt så mange innvandrere i Oslo?
Den som ikke har egne erfaringer, men har lest mange hyllemetere om emnet, og kanskje har en tittel?
Den som har levd i fattige u-land en stund, men dog som NORAD jet-setter?
Den som har vært multikulturelt gift i mer enn 10 år?
Den som ikke vet noe spesielt, men som føler sterkt?
Husk på at i Norge har man ikke noen akseptert rasismedefinisjon, men et utvidet rasismebegrep som innlemmer en kulturdimmensjon - og at Norge har en, delvis selvutnevnt, kulturelite som ikke kan definere hva kultur er.
Diskusjonen om innvandring i Norge er så full av usikkerhet at det er å be om problemer dersom man tilstreber å trekke beslutninger ned over ørene på folk. Man er nødt til å være i takt med folket, og det oppnår man via saklig informasjon og ikke via "flaming".
Anonym:
Jeg vet ikke hva som er poenget ditt og forstår slett ikke hvordan det forholder seg til mitt innlegg.
Det hele blir parodi om det eneste man vil er å leke hvem sa hva. Enten løser vi problemene, hvilket ikke er så vanskelig (mange andre land har langt på vei greid det) eller så lar vi saken ligge som et element til splittelse.
Problemer er bare at om man løser problemet mister det sin politiske sprengkraft.
Da ender man opp med et land hvor man må løse relevante samfunnsproblemer, og det er en langdryg og vanskelig jobb. Bedre da å bjeffe mot den grusomme fienden.
Hvorfor vil du heller grave grøfter enn å løse problemer? Handler det kanskje mer om å tilføre fienden et stikk?
Hvilke problemer snakker du om? Dobbelmoral?
Du har sikkert rett: sammenlignet med høyresidas dobbeltmoral er ghettodannelse, 90 prosent remmedspråklige i enkelte klasser, UDIs skandaløst lange saksbehandlingstid, manglende integrasjon, manglende deltakelse i arbeidslivet osv., kun for småting å regne. (ironi).
Det er de praktiske problemene som skaper rasisme, og ikke hypotetisk rasistideologi som skaper praktiske vanskeligheter.
Men når vi nå først snakker om dobbeltmoral: gi meg en tier for hver sosialist som aldri kunne tenke seg å ha noe større med innvandrere å gjøre. De som har valgt å flytte når innvandrerne har slått seg ned i nabolaget har ikke akkurat vært blå kjernevelgere. Rasisme som teori er mye mindre relevant enn rasisme som handling. Noen er det som ikke gir innvandrere jobb, og i og med at venstresida står så sterkt som den gjør, så er det vel ganske rimelig å si at mange antirasister ikke lar handling følge ord.
Folk som er rasistiske i handling og antirasistiske i ord går det femten på dusinet av.
Hva har dette med vårt forhold til ABB og 22.juli å gjøre?
Det er mye å kritisere UDI for, men hva faen har det med denne saken å gjøre? Du må gjerne insistere på å diskutere ghettoer, språkproblemer og UDI, men det er altså ikke det som er tema denne gangen.
Forhold deg konkret til deg jeg skriver så skal du få et skikkelig svar.
Det er en base i virkeligheten som har skapt frustrasjon - veldig mye uten grunn - ettersom de fleste problemene kun skyldes dårlig håndverk fra myndighetenes side.
Dette er basen i innvandringsmotstanden. Dette er grunnen til at de tekstene du så flittig angriper ble skrevet. Hadde staten gjort jobben sin, ville vi stort ser ikke hatt dagens problemer på innvandringsområdet.
Islam fungerer ypperlig som minoritetsreligion mange ulike steder. Det er stort sett ikke andre steder enn norden og Vest-Europa det går galt. Andre steder er muslimer mer moderate og bedre integrerte. Hvorfor?
Hvorfor blir tilsynelatende så mange innvandrergrupper dysfunksjonelle i det norske systemet?
Du skriver "dårlig integrert" og "dysfunksjonell". Hvilket belegg har du for dette? Forskerne på området sier jo stort sett det motsatte. Mine private erfaringer likeså.
Forøvrig er det ikke dette debatten her går i. Det handler om folk på høyresiden som fritar seg selv for selvransakelse, samtidig som det krever akkurat det motsatte av f.eks. muslimer. Det er så dobbelmoralsk at man kan få fnatt av mindre.
"ABBs grunnholdning er nok kulturkonservativ/nasjonalistisk, men hans politiske ideologi (om vi ser bort fra voldshandlingene) har tippet over i det fascistiske."
Han er nok rett og slett både konservativ og fascist. Desse ideologiane overlappar nemleg, til dømes var vel Franco begge delar. Ein skal ikkje sjå vekk ifrå at falangist er den mest dekkjande nemninga på Breivik.
http://www.jamesrmaclean.com/mw/index.php/Falangism
Det har du kanskje rett i, selv om dette blir svært fine nyanser. Mulig at Francos falangister bare var et spesifikk spansk versjon av fascismen. Jeg vil nok si at fascismen også har et sterkt konservativt preg med vekt på folk, kultur og nasjon som en enhet.
Legg inn en kommentar